Ankesak om å få godkjent dansk praksis som LIS – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Hvis du kjenner til dette stigespillet, så er det litt sånn man blir slått tilbake, forteller Malene Laursen Schack.

Selv om hun og mannen, Asbjørn Sune Schack, har utdanning og godkjenning som leger i Danmark, må de gjøre deler av spesialiseringen på nytt.

Dette mente de var brudd på EØS-reglene og gikk til rettssak mot den norske staten – og vant i første runde.

Oslo tingretts konklusjon: Norge hadde brutt EØS-reglene.

Denne uken startet saken opp igjen i Borgarting lagmannsrett, etter at staten hadde anket dommen.

Staten mener at de har forstått reglene riktig.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet bygger tingrettsdommen på feil domspremisser, og at det av den grunn vil være uheldig om tingrettens dom blir stående.

NRK har sendt spørsmål og uttalelser fra legeparet og Den norske legeforening til departementet. Utover det som er opplyst i denne artikkelen, har departementet avslått å kommentere dette mens rettssaken pågår.

Mer om dette lenger nede i saken.

Men legeparet reagerer på at staten anken:

– Når det trengs flere spesialister i Norge, så velges det å stenge av muligheten til å kunne flytte over grensa og få kompetent personell opp hit.

Rana blad har omtalt historien til legeparet tidligere.

Kan få betydning for flere

Paret får støtte av Den norske legeforening, som mener at saken kan få betydning for mange. Saken kjøres som pilotsak.

Helt fra 2019 til 1. januar i år har leger som er ferdig utdannet i Danmark, måttet ta LIS1 helt fra start i Norge.

Dette til tross for at den danske videreutdanningen inneholder noe av den samme tjenesten som er en del av LIS1.

Det som i Danmark kalles Den kliniske basisutdanningen (KBU) er et ettårig praksisår for leger etter endt medisinstudium.

NRK har tidligere omtalt Helene Gydland som startet som LIS1, selv med deler av KBU fra Danmark i bagasjen.

Det den norske staten har argumentert med, er at denne utdanningen er registrert som en del av den danske grunnutdanningen. Siden den offisielt er registrert som grunnutdanning, kan den ifølge det norske regelverket ikke telle som en del av spesialistutdanningen (som LIS1) i Norge.

Og det er dette som har vært stridens kjerne.

Jobbet som fastleger

Som nyutdannede leger rett fra KBU i Odense i Danmark, flyttet legeparet i 2019 til Norge.

De flyttet til Mo i Rana og begynte begge å jobbe i fastlegevikariat, men det varte ikke lenge.

– Vi var fastlegevikarer i cirka 10 måneder. Deretter jobbet vi ved Helgelandssykehuset, og det var i forbindelse med at vi skulle fortsette i spesialisthelsetjenesten ved et universitetssykehus at vi ble kjent med problemstillingen.

De fikk beskjed at de måtte begynne som LIS1. Alt de allerede hadde gjort i fastlegevikariat og i LIS2 og LIS3 ble regnet som ugyldig.

De måtte helt tilbake til start som LIS1.

«Retten til fri bevegelighet»

Legeparet forsto fort at de ikke var de eneste som sto i det.

Paret mener at myndighetenes godkjenningspraksis strider mot EØS-retten når KBU ikke er tellende som del av LIS1.

Tingretten sin dom landet på at staten har brutt EØS-avtalen artikkel 28, retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Derfor vant legeparet fram i saken. Retten mente altså at paret fikk en ulempe ved å flytte til Norge som er i strid med EØS-avtalen.

På dette punktet har staten argumentert i retten med at legene ikke har blitt nektet tilgang til verken legeyrket eller spesialistutdanningen.

Men legeparet har ment at det er urimelig at de og andre i samme situasjon må bruke tid og ressurser på i praksis gjenta noen av stegene i utdanningen som de allerede har tatt.

– EØS-avtalens regler om fri bevegelighet krever at staten gir uttelling for kvalifikasjoner opparbeidet i en annen EØS-stat. Staten erkjenner at kompetansen opparbeidet i KBU langt på vei svarer til LIS1, og da kan de ikke kreve at man starter på nytt, sier advokat Hilde Ellingsen fra Lund & Co.

Endret praksis

Noe har allerede kommet ut av problemstillingen har blitt løftet opp.

– Regjeringen har over tid arbeidet for å legge bedre til rette for at leger med relevant kompetanse fra andre land skal kunne fullføre sin spesialistutdanning i Norge, sa statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet da NRK spurte om problemstillingen tidligere.

Og omtrent samtidig med rettssaken i fjor varslet Helse- og omsorgsdepartementet en kommende praksisendring.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at norske myndigheter har over tid arbeidet med endringer som gjør at vi kan benytte kompetansen til leger med erfaring fra andre land bedre og gi tjenesten mulighet til å utdanne spesialister på kortere tid.

Som ledd i dette ble det ved årsskiftet gjennomført en praksisendring som medfører at leger med KBU fra Danmark eller lignende opplæringsprogrammer etter cand. med fra andre land nå kan få godkjent opplæringsprogrammet mot læringsmål i LIS1, har Helse- og omsorgsdepartementet opplyst til NRK.

Og 1. januar 2026 ble praksisen omlagt til å kunne søke om å få godkjent deler av KBU fra Danmark, opp mot den norske LIS1-ordningen.

Omleggingen av praksis kan bidra til at Norge får flere leger gjennom spesialistutdanningen raskere.

Departementet mener anken av den spesifikke saken, ikke har betydning for dette arbeidet.

Ellers har Helse- og omsorgsdepartementet ikke ønsket å kommentere den pågående rettssaken.

– Urimelig

Men dette er ikke godt nok mener Legeforeningen, de kjører saken som prinsipp. En praksisendring er ikke det samme som en rett.

– Den praksisen som har vært, er urimelig. Man har allerede lært å være lege, og så blir man tvunget til å lære seg å være lege på nytt, mener Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening.

Legeforeningen støtter paret og blir partshjelp også i lagmannsretten.

– Disse to legene har en konkret situasjon hvor de ikke har fått godkjent sin tjeneste. Men vi tenker at denne praksisen treffer så mange flere, forklarer hun.

Derfor nekter de å gi seg med at det kun er en praksis som gir leger kortere vei.

– Dette er kjempeviktig. Det handler om å få lov å bruke kompetansen sin og opprettholde progresjonen i spesialistutdanningen sin. Ikke rykke tilbake igjen til start, slik praksis har vært til nå. Vi mener det er i strid med EØS-retten, og det slo også tingretten fast, sier Henriksen.

– Er ikke lik

Øyvind Øglænd, leder i avdeling LIS i mottaksklinikken på Stavanger universitetssykehus, forklarer at utdannelsen i Danmark er like god som i Norge.

– Vi merker egentlig ikke noen forskjell om legene er utdannet i Norge eller Danmark. Det eneste er at de som har avlagt KBU i Danmark er mer kompetente når de begynner på LIS1.

Øglænd er enig med legeparet om at man ikke skal måtte gjennomføre hele LIS1 tjenesten, dersom man allerede har KBU fra Danmark.

Men han har også en forklaring på hvorfor dette har blitt en problemstilling.

– Problemet er at KBU tjenesten ikke er lik LIS1 tjenesten. Så det er ikke en likeverdig tjeneste i forhold til innhold. Men det ville vært bra å ha en løsning hvor de får godkjent det de har gjort.

– Påkjenning

Det danske paret har opplevd det som en stor påkjenning å måtte gjennom ekstra omveier og hinder for å komme inn på ønsket vei i legeyrket.

– Det er så viktig for alle som har vært gjennom dette her, å få en anerkjennelse av at det faktisk har blitt gjort en feil imot oss, forteller Malene Laursen Schack.