Telenor ga sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar etter militærkuppet i 2021. Telenors hovedkontor i Yangon i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB
Krig og konflikter: Militæret tok makten i Myanmar i februar 2021 og satte landets sivile leder Aung San Suu Kyi satt bak lås og slå sammen med en rekke andre politiske og aktivister.
Samtidig ble massedemonstrasjoner slått ned med brutal vold.
Dokumenter som NRK har fått tilgang til, viser at 1300 Telenor-kunder i landet fikk utlevert trafikkdata eller telefonen blokkert på forespørsel fra juntaen. Informasjonen er ting som navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og siste kjente oppholdssted.
NRK har også fått tilgang til analyse fra Telenor om at mange kunne bli pågrepet om informasjonen ble delt med myndighetene. I tillegg viser dokumentasjonen ifølge NRK at juntaen selv sa at informasjonen ville brukes til pågripelser.
– Konsekvensen av å nekte ordre fra militæret, var å utsette våre ansatte for livsfare, sier Jom Omund Revhaug, som var toppsjef i Telenor Myanmar under og etter kuppet. Han sier videre at han ikke tror selskapet noen gang sa nei til juntaen, fordi kravene var så harde.
Telenor solgte unna virksomheten i Myanmar i 2022, året etter militærkuppet. Bakgrunnen som ble oppgitt for salget, var nettopp at militærjuntaen krevde å få overvåke mobilkommunikasjon.
Telenor har onsdag vært i kontakt med NTB. De sier at opplysningene ikke er nye.
– Vi har i mange år offentliggjort statistikk over myndighetsforespørsler på våre nettsider, og dette har også tidligere vært omtalt i mediene (i 2022), skriver Telenors informasjonssjef David Fidjeland på epost til NTB, med lenke til en Aftenposten-sak fra 2022.
Telenor-ledelsen sier den ikke hadde noe valg.
Salget fikk sterk kritikk på grunn av frykt for at juntaen ville kunne få tilgang til brukerdata fra kundene.
(©NTB)
