Eksiltibetanere i India protesterer mot at Kinas utenriksminister Wang Yi denne uken besøker landet, som grenser mot Tibet. Foto: Manish Swarup / AP / NTB
Religion og livssyn: I 1965 – seks år etter at Dalai Lama flyktet til India som følge av et mislykket opprør – etablerte Kinas kommunistparti Den autonome regionen Tibet.
– For å styre, stabilisere og utvikle Tibet er det først og fremst viktig å opprettholde politisk stabilitet, sosial stabilitet, etnisk enhet og religiøs harmoni, sa Xi etter at han ankom regionshovedstaden Lhasa i forbindelse med 60-årsdagen for etableringen.
– Tibetansk buddhisme må veiledes til å tilpasse seg Kinas sosialistiske system, sa han videre.
Uttalelsen ble onsdag sitert av statskontrollere kinesiske medier.
Menneskerettsgrupper og tibetanere i eksil anklager Kina for å begå «kulturelt folkemord» mot tibetanerne. Overvåkingen er omfattende for å demme opp for protester, og utlendinger må ha en egen innreisetillatelse for å kunne reise dit.
Dalai Lama lever fortsatt i eksil i India, og kinesiske myndigheter anser ham som en separatist. Selv avviser han dette og sier han kun ønsker at tibetanerne får større selvstyre.
Amnesty er blant dem som har bedt kinesiske myndigheter om ikke å blande seg inn i tibetanernes religionsutøvelse.
I en kort periode i 2008 etter OL i Beijing, i en tid da Kina ble mer åpen mot omverdenen, brøt det ut protester med buddhistiske nonner og munker i spissen. Ved flere tilfeller satte demonstranter fyr på seg selv.
Protestene førte til at kinesiske myndigheter skjerpet kontrollen over lokalbefolkningen.
Første gang Xi reiste til Tibet som president, var i 2021. Da anmodet han befolkningen til å «følge partiet». Det var da over 30 år siden en kinesisk president hadde besøkt regionen.
Det er frykt for at Kina vil forsøke å ta kontroll over prosessen med hvem som skal etterfølge dagens Dalai Lama som tibetanernes åndelige leder.
(©NTB)
