Kristine Stavås Skistad (26) forteller om treningshverdagen på Konnerud

KONNERUD (TV 2): Hun kan framstå som fryktløs og rappkjeftet. Sannheten er en annen. 

Bli med inn i Kristine Stavås Skistads verden på Konnerud, der hun fant seg selv og slo tilbake etter år i mørket.

– Det som skjedde i vinter er ikke glemt. 

Morgendisen danser mellom trestammene i Konnerud-skogen, og legger et slør over grusstien. Kristine Stavås Skistads melding er klar, her vi står i bakkene hun har lagt grunnlaget for formtoppene de siste åra. 

Denne morgenen deler hun oppskriften videre med 90 barn på Skistads Skiskole. 180 staver hamrer mot underlaget i det de tester stjernas «favorittøkt». 

TV 2 har fått et eksklusivt innblikk i det «aller helligste» på Konnerud. Det er her hun låser seg inne mellom april og sesongstart på Beitostølen. Stort sett bare omringet av de aller nærmeste.

I dette intervjuet snakker Skistad og hennes nærmeste om VM-nedturen, hvorfor hun blir misforstått og hvordan det er å balansere livet som en kynisk toppidrettsutøver og et ønske om å holde seg borte fra rampelyset. 

Men først: Hvordan Konnerud reddet karrieren.

– Det er her du fant deg selv igjen? 

– Det er helt riktig tanke, og det stemmer veldig godt. Det var her på Konnerud det begynte, sier Skistad til TV 2. 

Drastisk valg

Kristine Stavås Skistad kom inn med bravur og mystikk før VM i Seefeld i 2019. Hun viste ekstreme fartsegenskaper, og gikk med en enorm selvtillit og en klype arroganse i sporet. 

Forventningen var himmelhøye. Det endte med et mageplask i VM – som det tok nesten fire år å reise seg ordentlig fra.

Hun viste glimt av maksnivået de nærmeste åra, men var stort sett ikke til å kjenne igjen. Det var tydelig at noe plaget henne. 

Det var en mørk periode, som kunne ha knekt mange. 

– Jeg mangler absolutt alt. Jeg er ikke i nærheten av mitt toppnivå, sa Skistad etter å ha bommet på en siste mulighet til å kvalifisere seg til VM i 2021.

Det samme året tok hun et drastisk valg. Skistad brøt med rekruttlandslaget, og gikk tilbake til å trene hjemme på Konnerud.

– Det er vanskelig å glemme de åra der. Jeg lærte at jeg måtte stole på meg selv, og gjøre det som man kjenner at gjør seg selv bedre. Det er ingen som vet det bedre enn deg selv, sier hun her vi sitter på Konnerud, åstedet for forvandlingen. 

Skistad har en annerledes kropp enn mange av rivalene. Hun er en eksplosiv og høy utøver med kraftfull muskulatur.

– Miljøet og det opplegget vi har her er nå er veldig spesielt. Jeg kan bare gå ut døra, så har jeg det jeg trenger, sier hun. 

På Konnerud laget hun sin egen treningshverdag, med mindre reisebelastning og økter som dyrket hennes kropp og behov.  Selv om Skistad offisielt sett er tilbake på landslaget nå, er det mer eller mindre utelukkende snakk om et kommersielt samarbeid utenfor sesongen. 

En av hovedpersonene er Lage Sofienlund. Han var trener i Konnerud før Skistad slo gjennom, og da hun ville «hjem igjen» sluttet Sofienlund hos Strømsgodset fotball.

Sammen laget de planen som fikk Skistad tilbake til verdenstoppen. 

– Lage har betydd alt. Jeg møtte ham da jeg var liten. Det var han som var grunnen til at jeg valgte ski i først omgang. Først og fremst er han en veldig fin person. Jeg er heldig som får oppleve det vi gjør sammen, sier Skistad til TV 2. 

Skistad begynte for alvor å skinne igjen i 2023 . Nå har hun elleve verdenscupseire og Konnerud-ekspressen tok VM-sølv på sprinten i Trondheim i mars. 

Misforstått? 

For 26-åringen kommer livet som toppidrettsutøver alltid til å by på noen utfordringer.

Å se henne her på Konnerud i trygge omgivelser, er noe eget. Skuldrene henger lavt og samtalene flyter som en sandal i saltvann med de lokale barna.

Basert på flere av uttalelsene i media, er det lett å tenke seg at Skistad er proppet av selvtillit og utadvendt, og at hun er arrogant i møte med media. 

De siste åra har hun også gjort det til en vane å terge de svenskene rivalene. Enten i sporet, over målstreken eller med noen meldinger via tabloide blodhunder. 

Sannheten er at hun helst skulle vært for uten de aller fleste medieopptredener. Hun fikk en lærepenge etter flere oppslag fra tabloide oppslag i gjennombruddssesongen, og hun gruer seg til pressekonferanser. 

– Når hun blir intervjuet, har jeg vondt av henne, for jeg vet at hun ikke trives. Hun trives med å være seg selv i et lokalmiljø som er trygt. Det har vært helt vesentlig for henne å ha denne tryggheten på hjemmebane, sier Geirr Kihle til TV 2.

Mannen som bare blir kalt mister Konnerud har vært en ildsjel i idretten i en mannsalder. Han er også en viktig støttespiller for Skistad i hverdagen. 

– Jeg tror hun velger Konnerud for at hun føler seg trygg. Kristine er veldig sjenert og veldig forsiktig, men når hun byr på seg selv og føler seg trygg, blir det på en annen måte. For lokalsamfunnet betyr det veldig mye at hun er her, bor her og er ute blant ungene.

Den tanken deler trener Sofienlund. 

– Jeg tror det er trygghet gjennom å være der man har vokst opp og gått de stiene man kjenner. Her møter du klubbsjel, og det tror jeg selv toppidrettsutøvere som jager marginer, kan ha et fortrinn av. Det handler også om å leve ganske enkelt å ikke gjøre så mye ut av å være en såpass dyktig utøver. Hun vil bare gjøre jobben.

Slår tilbake mot VM-kritikk

Konnerud-kvinnen hadde en dramatisk fjorårssesong. Hun mistet mye trening på grunn av en operasjon før sesongstart, noe hun ikke vil snakke om, annet enn at hun er tilbake i vanlig trening og alt går som planlagt. 

– Jeg er en privat person. Å dele sånne ting, det ligger ikke i min natur.

Likevel gikk hun inn til VM-sølv på sprinten, bare slått av Jonna Sundling. I kjølvannet stjal Skistad skuffelse overskriftene. 

Oppførselen ble kalt på grensen til latterlig av eksperter, og den østerrikske utøveren Mika Vermeulen sa hun manglet respekt for konkurrentene.

For Skistads del handlet det om at hun hadde jobbet knallhardt etter operasjonen. I den perioden var «alt» hun tenkte på VM-gull, og hun gikk over stokk og stein, glødende kull og rosebusker for å komme dit. Sprinten var kanskje hennes største dag i karrieren.

Da finalen var over, gikk lufta ut av ballongen. Det svartnet, rett og slett. Og Skistad greier ikke å holde noe tilbake eller late som hun er noe annet enn det. 

Trener Lage Sofienlund slår tilbake mot kritikken:

– Jeg mener at vi i Norge bør være rausere. Når du har jobbet mot noe i mange år, og du kanskje ikke når målet ditt, så kan vi ikke forvente at folk leverer til S i muntlig og svarer helt politisk korrekt når du får en mikrofon i ansiktet et kvarter etter rennet. Vi bør være rausere med at folk er skuffet og lei seg, og heller sette pris på at man får ærlige og ekte framtoninger, sier Sofienlund.

Treneren oppfordrer til å være rausere mot utøvere som er skuffet og lei seg, og heller sette pris på de ærlige ekte framtoningene som kommer: 

– Vi er for raske til å dømme mennesker på det som skjer når adrenalinet koker i målrområdet, i stedet for å dra ut og møte dem i de settingene de vanligvis er, hvor de er fantastiske representantene for idretten sin. 

– Hva er det de ikke ser med Kristine, som du ser i hverdagen?

– Jeg tenker at den vinnerskallen som går skirenn og prøver å være best i verden i idrett, er et annet menneske enn den du møter her. Du må ta fram noen andre sider av deg selv enn de sidene man bruker i familieselskaper eller ute blant barna i gata.

Det er Skistads dilemma. Det er få ting som gjør henne så glad som å gå raskt på ski, og hun har et vinnerinstinkt få forunt.

Selv om hun ikke vil ha all oppmerksomheten, er det lite som trigger henne så mye som et OL-gull til vinteren.

– Det er helt klart sprinten som blir det store til vinteren.

– Har du en beskjed til de svenske rivalene?

– Jeg tror ikke at jeg har noe beskjed akkurat nå.

Den kommer garantert når adrenalinet pumper og edelt metall skal deles ut …