Lørdag 29. august skal islendingene stemme over om landet skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Utfallet kan blåse nytt liv i en prosess som har ligget brakk siden 2015.
Island: Rundt 270.000 islendinger har stemmerett når landet førstkommende lørdag går til folkeavstemning om EU-spørsmålet.
Avstemningen handler ikke direkte om medlemskap, men om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU.
Folkeavstemningen var et løfte fra koalisjonen mellom Sosialdemokratene, Folkets parti og Gjenreisning, som vant valget i 2024. Regjeringen lovet en avstemning om EU-spørsmålet senest innen 2027.
Forhandlingene stoppet i 2015
Island søkte om EU-medlemskap i 2009.
Da prosessen senere ble lagt til side av en konservativ regjering i 2015, var 27 av 33 forhandlingskapitler åpnet. Elleve av dem var ferdig forhandlet.
Dersom islendingene stemmer ja lørdag, kan forhandlingene dermed i prinsippet gjenopptas der de stoppet.
De vanskeligste sakene gjenstår
Flere av de mest krevende spørsmålene er imidlertid fortsatt uløst.
Det gjelder særlig fiskeri, landbruk og energi – områder som er svært viktige for islandsk økonomi og nasjonal kontroll.
Fiskeripolitikken har lenge vært blant de mest omstridte temaene i Islands forhold til EU.
By mot land
Island har nær 400.000 innbyggere, og rundt 80 prosent bor i de urbane områdene sørvest i landet.
EU-spørsmålet deler befolkningen geografisk. I byene er det flere som ønsker å gjenoppta forhandlingene, mens motstanden er større på landsbygda.
Også alderen spiller inn. Blant de yngste mellom 18 og 29 år og blant dem over 70 år er det flertall for ja. I aldersgruppen 50 til 69 år er det et knapt flertall som heller mot nei.
Resultatet av lørdagens avstemning kan dermed bli avgjørende for om Island igjen setter kurs mot et mulig framtidig EU-medlemskap.
©NTB
