Fremskrittspartiet er dobbelt så stort som Høyre for tredje måned på rad. En mer offensiv Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har foreløpig ikke sanket særlig mange flere velgere.
Innenriks: Fremskrittspartiet gjør sin nest beste måned noensinne med 30,2 prosent på gjennomsnittsmålingen for august på nettstedet Poll of polls. Bare juni i år endte høyere.
Høyre går bare marginalt opp fra forrige måned og får en oppslutning på 15 prosent.
Ine-effekten lar vente på seg
Ine Eriksen Søreide har markert seg i flere saker etter sommerferien. Hun klargjorde at Høyre ikke vil støtte en forlengelse av avgiftskutt i pumpeprisene – noe som også ble møtt med en del motstand i eget parti.
I debatt med Frp-leder Sylvi Listhaug advarte hun mot uansvarlig pengebruk og populisme i støtteordninger.
Eriksen Søreide fikk også skryt fra politiske kommentatorer for å ha klart seg bra i partilederdebatten i Arendalsuka.
Men selv om Høyre-lederen har vært tydeligere til stede, har det ikke beveget velgere i noen særlig grad, oppsummerer valgforsker Johannes Bergh.
– Det har ikke skjedd noe særlig med oppslutningen for Høyre. Snarere tvert imot – partiet lå høyere i ukene rett etter at Eriksen Søreide overtok. Jeg kan ikke se tegn i disse tallene til at hun tar tilbake noen velgere, sier Bergh til NTB.
Høyres utfordring ligger i at partiet har mistet velgere til både Arbeiderpartiet og Frp, mener han. Dermed opplever partiet en skvis.
– De har kanskje klart å få noen tilbake fra Arbeiderpartiet, men ikke nok til at det betyr noe, sier han.
Trenger ikke Venstre
Overordnet tegner gjennomsnittsmålingene et bilde av et svært stabilt partilandskap.
– Det har vi sett gjennom flere måneder. Det er ingen dramatiske endringer, og det er et bilde som er veldig gunstig for Frp, sier Bergh.
Målingen gir et borgerlig flertall, men Fremskrittspartiet og Høyre klarer det ikke uten hjelp fra minst ett av samarbeidspartnerne Venstre eller KrF. Siden Frp og Høyre sammen får 83 mandater, ville det være nok med støtte fra kun ett av de to partiene for å nå flertallsgrensen på 85. Dermed ville Frp og Høyre klare seg uten Venstre, som har erklært at partiet ikke kan støtte en regjering med Listhaug som statsminister.
Både KrF (3,6 prosent) og Venstre (3,3 prosent) må konstatere at de har havnet under sperregrensen igjen, etter at de lå like over i juli.
– De sliter med sperregrensen, og det har de gjort siden valget i fjor. Noen måneder ligger de like over, noen ganger er de like under, sier Bergh.
Rødt størst av samarbeidspartnerne
Det er ganske jevnt mellom blokkene, men lite bevegelse også på den rødgrønne siden. Ap går bitte litt opp til 22,8, SV ligger uforandret på 5,1 og Senterpartiet øker noe til 5,2 prosents oppslutning. MDG er fortsatt på rett side av sperregrensen (4,2 prosent), selv om partiet går noe tilbake.
Rødt er fortsatt det største partiet blant Aps budsjettpartnere. Partiet får 7,6 prosent på augustmålingen, noe som ville gitt dem en stortingsgruppe på 13 ved valg.
Bergh noterer seg at det fremdeles er partiene på ytterkanten som står sterkt.
– Om det er uttrykk for en polarisering, det kan man godt si. Vi ser at både Frp og Rødt gjør det bra, sier han.
I løpet av det siste året har Rødt klart å gå forbi de andre småpartiene på rødgrønn side.
– Rødt har lyktes med å vinne over mange velgere, mens resten gjør det relativt dårlig, oppsummerer valgforskeren.
(©NTB)
