Regjeringen med tipunktsplan for helsevesenet – vil ha færre kasteballer

Medisin og helse: Tipunktsplanen til Arbeiderpartiet tar for seg de fleste kjente problemene rundt omkring i det norske helsevesenet, kommer det fram i en pressemelding onsdag.

Planen består av Arbeiderpartiets helseløfter for de neste fire årene og ble lagt fram i Trondheim onsdag ettermiddag.

Blant annet skal tipunktsplanen forkorte ventetidene markant for alle pasientgrupper, sikre fritt valg mellom offentlige sykehus og private med avtale, trappe opp innsatsen for fastlegeordningen og styrke psykisk helsevern.

– Vi vil gjennomføre en helsereform som sikrer at ingen pasienter blir kasteballer mellom ulike nivåer i helsetjenestene. Vi har allerede satt i gang en rekke piloter for å teste ut nye måter å jobbe på, sier Vestre.

Fredag skal de blant annet sette ned et utvalg om organisering, styring og finansiering av en «sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste». Utvalget skal blant annet både sørge for at helsevesenet leverer i tråd med folks behov og klarer å ta vare på fagfolkene.

Pasientene skal også få mer valgfrihet med Arbeiderparti-regjering, men Vestre understreker at det er forskjell på dem og de borgerlige partiene.

– Arbeiderpartiet er pragmatiske i vårt forhold til private: Vi kjøper kapasitet når det trengs, og det skal være organisert av det offentlige. Vi vil ha flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og mener at dette er en mer effektiv måte enn Frp og Høyre sin frie etableringsrett, som ikke fører til kortere ventetider.

– Vi har løst fastlegekrisen, vi har fått ned ventetidene og helsekøene og vi har styrket sykehusbudsjettene. Men vi har større ambisjoner. Derfor legger vi fram Arbeiderpartiets tipunktsplan for helse, sier statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Men ikke minst lover helse- og omsorgsministeren å legge kasteballen død.

– Utvalget skal levere tidsnok til at vi kan gjennomføre en reform i neste periode, sier statsråden.

Blant de andre løftene i tipunktsplanen er slankere helsebyråkrati og mer penger i førstelinjen, bedre sykehusøkonomi med større investeringer i IKT og utstyr, og bedre forebygging gjennom ulike folkehelsetiltak.

(©NTB)