Fra Premier League-drøm til ny start

En ung gutt fra Fjellhamar gjør seg klar. 

Det er storkamp i Premier League. Manchester City mot Liverpool.

På benken sitter stjernene, men det er «Abdi» som får sjansen.

– Dette er mitt øyeblikk. 

Det begynner å bli en stund siden han levde guttedrømmen i England.

Manchester City – millionlønninger, omgitt av stjerner.

Nå er fotballskoene lagt på hylla.

TV 2 møter Abdisalam Ibrahim på Jordal i Oslo. Kontrasten til livet han levde den gangen er stor. 

– Jeg er her hver eneste dag for å løfte dette miljøet, sier 34-åringen.

Han vil gi unge fotballspillere sjansen til å realisere drømmene sine.

For det var på fotballbanen hans egne drømmer ble til virkelighet – men også der han opplevde sine største nedturer.

Fra Fjellhamar til Manchester City

Allerede som 16-åring begynner det unge talentet å vekke oppmerksomhet.

Året er 2007, og alle på Fjellhamar vet hvem Abdi er.

– Jeg var et stort talent den gangen. Jeg var på løkka og spilte fotball hver dag. Det var sånn jeg ble god, sier Ibrahim. 

Han herjer for det lokale laget i Akershus og har allerede fått prøve seg på aldersbestemte landslag.

Helt uviten om det, følger en speider nøye med på ham under en av kampene han spiller.

– Det var først etter kampen jeg fikk høre at en engelsk speider hadde sett på meg. Han likte det han så, og ville invitere meg på prøvespill, sier 34-åringen.

Senere får han beskjed om at speideren kommer fra selveste Manchester City.

Som 16-åring pakker han sakene sine og forlater Norge for sitt livs sjanse.

– Å dra til England som 16-åring, helt alene, uten familie eller venner … det var skummelt. Man forlater jo alt man kjenner, sier han.

– Likevel var drømmen sterkere enn frykten. Jeg bestemte meg for å ta sjansen og prøve lykken. Jeg visste at City var en klubb som kunne utvikle unge spillere.

På prøvespillet imponerer han så mye at Manchester-klubben ønsker å signere ham på permanent basis.

Overgangen er et faktum: Fra Fjellhamar til Manchester City.

– Det var helt unikt å komme dit. Å være omgitt av stjernespillere, ta inn alle inntrykkene … alt jeg fikk oppleve der, det var enormt for meg, sier Ibrahim.

Tre år senere står han på terskelen til sitt livs store øyeblikk.

Det er 21. februar 2010 – Premier League-kamp på Etihad Stadium. Manchester City mot Liverpool.

Ibrahim er med i troppen.

– Jeg husker jeg varmet opp med de andre i pausen. Stillingen var 0–0, og Mancini var desperat etter et mål.

Fra sidelinjen ser italieneren seg rundt etter spillere som kan avgjøre. Han roper på 18-åringen. 

«Abdi, vi trenger et mål. Gå innpå der og avgjør kampen»

Jeg ble overrasket, for på benken satt det jo flere stjernespillere.

– Likevel ga han meg tillit og trodde på at jeg kunne gjøre en forskjell, sier Abdi.

«Number 48, Abdisalam Ibrahim!» roper speakeren over Etihad Stadium.

– Fra grusbanene på Fjellhamar til Etihad Stadium … Det var utrolig stort for meg, sier en smått rørt Ibrahim.

Inn på det samme gressteppet som verdensstjernene Vincent Kompany, Fernando Torres, Steven Gerrard og Javier Mascherano.

Ibrahim er flere ganger involvert i spillet, men målene uteblir.

Kampen ender 0–0.

– Jeg fikk ikke scoringen, men det var ikke det som betydde mest. Drømmen var blitt virkelig.

Det blir imidlertid hans første og siste kamp i Premier League.

– Jo yngre, jo bedre

Etter debuten var Abdi på toppen. Han hadde oppnådd noe de fleste bare drømmer om.

Men profftilværelsen i City snudde raskt for det unge talentet.

– Da jeg kom til City, var situasjonen en helt annen enn i dag. Klubben hadde ikke så mye penger, og var derfor avhengig av å utvikle egne spillere, sier han.

Sheik Mansour kjøpte Manchester City i 2008, men det var først etter Abdis debut at han for alvor begynte å investere tungt i klubben.

I løpet av to år hentet City inn et stjernegalleri av spillere: Sergio Agüero, Yaya Touré, Samir Nasri, Gaël Clichy, Edin Dzeko, Mario Balotelli, David Silva og James Milner.

– Plutselig var det ikke lengre tid eller plass til Abdi, sier han.

De færreste hadde nok trodd at Abdi i 2023 skulle avslutte karrieren i 2. divisjonsklubben Ull/Kisa.

For hvordan kunne det skje, når han som 18-åring fikk debuten i en av verdens beste fotballigaer?

Ibrahim er nemlig ikke alene om å få sjansen i en storklubb i ung alder. 

– Spillerne i dag blir bare yngre og yngre, og det er mer penger i omløp enn noen gang. Jo tidligere du slår gjennom, jo bedre. 

Abdi tror mange unge får muligheten fordi det gagner klubbenes rykte å satse på talentutvikling.

Nå deler han sitt råd til unge spillere som får drømmeovergangen i ung alder:

– Det er noe spesielt med å få en sånn overgang som ung, og mange er nok ikke helt mentalt forberedt på det som venter. Det kjente jeg selv på. Derfor tror jeg det er viktig å være tålmodig.

– Det viktigste er å ikke gi opp, tenker jeg. Hvis jeg var Sverre Nypan, ville jeg bare dratt på lån, spilt masse fotball – og når tiden er inne, er jeg sikker på at han får sjansen på A-laget.

– Da raste alt sammen

For mens stjernene strømmet inn hos City den gangen, ble Ibrahim, i likhet med Nypan, sendt på lån.

– Sånn er fotballen. Konkurransen er knallhard. Du kjemper jo mot hele verden, forklarer han.

Først gikk turen til Championship-klubben Scunthorpe, deretter videre til nederlandske NEC Nijmegen.

– Det ble ikke som jeg hadde håpet. Spillestilen passet meg ikke, og i tillegg slet jeg mye med skader.

Da han senere returnerte fra to skuffende låneopphold, hadde Manchester City samtidig vunnet Premier League for første gang på 44 år.

Veien tilbake til A-laget hadde aldri vært lengre for Abdi.

Han forteller at det var mentalt krevende som ung spiller å kjenne på følelsen av ikke å strekke til.

– Det å bli tatt opp i A-laget var en enorm seier, men det betyr jo på ingen måte at du har «made it».

Hvis du ikke presterer eller er god nok, er det rett ut.

Ibrahim fikk aldri muligheten til å spille for Manchester Citys A-lag igjen.

Selv etter et vellykket låneopphold i Strømsgodset – hvor han vinner seriegull i 2013 – valgte klubben å gi slipp på ham året etter.

– Drømmen var å bli Premier League-proff, men uten spilletid og med en del skadetrøbbel, raste det litt sammen, sier han.

Resten av karrieren preges av hyppige klubbytter og stadig nye oppstarter:

Abdisalam Ibrahim karriere

2010: Man City U18 → Man City (opprykk til A-lag)

Jan 2011: Man City → Scunthorpe United (lån)

Mai 2011: Tilbake til Man City (fra lån)

Juli 2011: Man City → NEC Nijmegen (lån)

Mars 2012: Tilbake til Man City

Aug. 2012: Man City → Strømsgodset (lån)

Des 2012: Tilbake til Man City

Jan 2013: Man City → Strømsgodset (lån, igjen)

Des 2013: Tilbake til Man City

Jan 2014: Man City → Olympiacos (gratis overgang)

Jan 2014: Olympiacos → Ergotelis (lån)

Juni 2014: Tilbake til Olympiacos

Aug. 2015: Olympiacos → PAE Veria (gratis overgang)

Jan 2016: PAE Veria → Viking (gratis overgang)

Mars 2017: Viking → Vålerenga

Jan 2019: Vålerenga → Pafos FC (Kypros, gratis overgang)

Juni 2019: Pafos FC → Riga FC (lån)

Juli 2019: Tilbake til Pafos FC

Juli 2020: Pafos FC → Bisceglie (Italia, gratis overgang)

Mars 2021: Uten klubb

Mars 2022: Signerer for Ullensaker/Kisa

Jan 2023: Legger opp som fotballspiller

– Jeg ser ikke på det som et nederlag. Debuten min i England var jo akkurat det jeg hadde jobbet så hardt for. Jeg fikk oppfylt drømmen.

– Men når man oppnår noe så stort så tidlig, er det ikke lett å la være å tenke på hva som kunne ha vært?

– Det er ikke sånn jeg tenker. Jeg har fått leve av fotball i 18 år, og jeg angrer ikke på valgene jeg har tatt. I dag har jeg det bra, og da har jeg ingen grunn til å angre, svarer han.

Tilbake på Jordal står Abdi med spillerne i Forward, fotballklubben han nå er trener i. 

Skoene er satt på hylla, men fotballen har han aldri klart å gi slipp på.

– Her handler det om å ha glede av fotballen. Har du lyst til å bli god, får du sjansen her. Alle skal kunne spille fotball, og alle er velkomne, sier han.

Over 40 barn har møtt opp til dagens trening.

 – De fleste her drømmer om å bli fotballspillere. Min jobb er å vise dem at det er mulig – så lenge man har disiplin og er villig til å jobbe hardt, sier han.

– Jeg har jo spilt for City, så jeg vet hva jeg snakker om, legger han lattermildt til.

Mens barna håper at drømmene deres en dag vil gå i oppfyllelse, har Abdi allerede levd ut sin

For selv om tiden i City ikke ble som han håpet, lar han være å dvele ved det som aldri ble.

– Jeg angrer ikke ett sekund på valgene jeg har tatt.