En norsk studie viser tydelige sammenhenger med studenters treningsvaner og risiko for depresjon og angst ett år senere.
Innenriks: Hvor ofte studentene trener ser ut til å ha tydeligere sammenheng med psykisk helse enn hvor lenge og hvor hardt de trener.
– Psykiske lidelser blant studenter er et økende folkehelseproblem. Funnene våre tyder på at det å oppmuntre studenter til å være fysisk aktive, kan bidra til bedre psykisk helse. Det bør anerkjennes som en viktig del av et sunt læringsmiljø, sier Michael Grasdalsmoen, forsker og lektor ved Høgskulen på Vestlandet, til NTB.
Han og forskerkolleger har tatt utgangspunkt i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), som blir gjennomført hvert fjerde år. I 2022 deltok over 53.000 deltakere i alderen 18-35 år. Ett år senere deltok over 10.000 av studentene i en oppfølging, der forskerne undersøkte sammenhengen mellom treningsvaner og risiko for depresjon og angst.
– Vi fant at studenter som trente sjelden, hadde høyere risiko for depresjon og angst ett år senere. Det mest konsistente funnet var knyttet til hvor ofte studentene trente, mens intensitet og varighet viste mindre entydige sammenhenger, sier Grasdalsmoen.
Opp av sofaen!
Studien er publisert i tidsskriftet PLOS One nylig og ble omtalt på ABCs TV-show Good Morning America sist uke, der gjester i studio konkluderte med at her er det bare å komme seg opp av sofaen og ut.
Funnene viser at lite aktivitet og trening henger sammen med høyere forekomst av vanlige psykiske lidelser som depresjon og angst blant høyskolestudenter i Norge, og særlig blant menn er dette tydelig.
Kvinnelige studenter som trente svært lite eller ikke i det hele tatt, hadde 15 prosent høyere risiko for å ha depresjon eller angst sammenlignet med dem som var aktive daglig. For menn var tilsvarende risiko 33 prosent høyere blant dem som ikke trente nevneverdig.
Støtter WHOs råd
Hvor ofte studentene trente, viste den tydeligste og mest konsistente sammenhengen med psykisk helse. Sammenhengene med intensitet og varighet var mindre entydige.
For kvinner var økende treningsmengde forbundet med stadig lavere risiko for depresjon og angst opp mot fem–seks timer trening i uka. Deretter flatet sammenhengen ut.
For menn var mer trening forbundet med lavere risiko også ved treningsmengder på opp mot ti timer i uka.
Disse funnene er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om minst 150 minutter med moderat til høy fysisk aktivitet per uke.
Grasdalsmoen understreker at dette er en observasjonsstudie, der funnene alene ikke kan fastslå årsak og virkning.
– En styrke ved studien er at vi målte treningsvanene først og undersøkte psykiske lidelser ett år senere. Vi tok også hensyn til psykiske symptomer ved utgangspunktet. Det styrker grunnlaget for å si noe om sammenhengen over tid, men vi kan fortsatt ikke slå fast at fysisk aktivitet i seg selv er årsaken til den lavere risikoen, sier Grasdalsmoen.
Sammensatt bilde
– Funnene våre understreker hvor viktig det er med fysisk aktivitet, og å gjøre det til en tilgjengelig og naturlig del av studentlivet, sier Grasdalsmoen.
Studien undersøkte imidlertid ikke hvilke mekanismer som kan forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse.
At fysisk aktivitet sammenfaller med bedre psykisk helse, kan bygge på mange faktorer:
* Man er gjerne mer sosial når man trener eller mosjonerer, fordi man kommer seg ut og møter andre
* Fysisk aktivitet kan påvirke både kroppslige og psykiske forhold som har betydning for psykisk helse.
* Aktivitet kan også bidra til opplevelse av mestring og mening.
* Fysisk aktivitet gir ofte bedre søvn og redusert opplevd stress, noe som igjen kan ha betydning for psykisk helse.
* Det kan også være at regelmessig trening i seg selv har en positiv effekt på psykisk helse.
(©NTB)
