Så mye tjente skistjernene: Utøverne gliser, forbundene sliter

De største vinterprofilene har satt seg selv i lukrative posisjoner. 

Johannes Høsflot Klæbo, Tiril Eckhoff, Johannes Thingnes Bø, Petter Northug og Therese Johaug tjente flere titalls millioner i 2024. 

Saken oppsummert

• De største vinterprofilene tjener millioner, mens Norges Skiskytterforbund og Skiforbund sliter økonomisk.
• Petter Skinstad mener fellesskapstanken begrenser forbundene fra å utnytte utøvernes inntektspotensial.
• Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo har økt sine selskapsinntekter betydelig i 2024.
• Diskusjonen om nye økonomiske modeller for å styrke både utøvere og forbund er viktig, ifølge Cathrine Instebø.

---

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Samtidig viser årsregnskapet at Norges Skiskytterforbund gikk i underskudd med halvannen million i fjor. 

Norges Skiforbund snudde et underskudd på ti millioner til et overskudd på ni millioner i 2024, men har varslet kutt og nedbemanninger som følge av den økonomiske krisen etter Ski-VM. 

– Jeg tror fellesskapstankegangen blir en begrensende faktor for forbundene. Du blir så opptatt av fellesskapet at du glemmer individet og individets potensial til å skape inntekter, også til fellesskapet, sier TV 2s langrennsekspert, Petter Skinstad.

– Det framstår rart 

Det er ikke første gangen Norges Skiforbund må kutte som følge av utfordrende økonomi. 

Våren 2023 kom nyheten om at antall landslagsplasser ble redusert. På nyåret to år senere ble det vedtatt at junior- og rekruttlandslaget skulle legges ned. 

Ledelsen i Norges Skiforbund har lenge vært åpne om det de opplever som krevende tider, økte kostnader og et utfordrende sponsormarked. 

Samtidig tjener forbundenes egne profiler gode penger. 

Therese Johaugs selskap, Setra AS, økte inntektene med over tre millioner i 2024, og leverte et årsresultat på 7,2 millioner kroner. 

Johannes Høsflot Klæbos selskap, JHK, leverte et årsresultat på om lag 11,5 millioner kroner. En økning på over fire millioner kroner fra året før. 

Johannes Thingnes Bøs regnskapsfører kunne plotte inn 6,5 millioner under resultat i den tidligere skiskytterens årsregnskap.

De store inntektene skyldes selvsagt både gode investeringer, salg av klær eller egne produkter, samarbeidsavtaler og så videre. 

Men felles for alle er det faktum at pengene utøverne i utgangspunktet tjente, kom fra idretten eller samarbeidspartnere knyttet til den. 

– Det framstår rart at utøverne går med overskudd når forbundet går med underskudd, men det er ikke løpernes feil. Problemet med norsk skisport er at vi har en fellesskapstanke når det gjelder utgifter, og vi har en fellesskapstanke når det gjelder inntekter som kun går til fellesskapet. 

– Det vi trenger er en modell som gjør at Klæbo og Skiforbundet har en felles avtale, som både Klæbo tjener masse penger på, og som forbundet tjener masse penger på, sier Skinstad. 

Langrennsekspertens poeng er: Norges Skiforbund bør generere mer penger inn, både i samarbeid med, og på en måte som gagner utøverne. 

Tematikken er ikke fremmed for Skiforbundet. 

– Dette er en viktig debatt, og vi må hele tiden diskutere sammen med utøverne våre hvordan vi får dette til på en best mulig måte, sier daglig leder for norsk langrenn, Cathrine Instebø til TV 2. 

Løsningen? 

Norges Skiforbund er glade for at vintersportsprofilene lander gode avtaler og bygger opp egen merkevare, som igjen gjør at de tjener penger. 

– Når utøverne gjør det bra og bygger sterke profiler, har det stor verdi for oss, våre partnere og interessen for langrenn. Det viser at vi står sterkt i befolkningen og næringslivet, og for oss er dette noe vi alle tjener på, sier Instebø. 

Samtidig trekker hun fram at profilene bidrar betydelig inn i sine klubber. 

Petter Skinstad er ikke i tvil om at de store stjernene er viktige bidragsytere for Norges Skiforbund, men gitt dagens økonomiske situasjonen, er han interessert i å diskutere om tiden er moden for å se på nye løsninger. 

I norsk skisport står forbundene i stor grad for utgiftene, mens premiepengene går til individet. Skinstad spør om det er på tide å se mot sykkelsporten, hvor deler av premiepengene går tilbake til laget.

– Min tanke er at alle landslagsløpere i Norge tjener for lite, også Klæbo og Johaug, men særlig alle de andre burde tjent mye mer penger. 

– Forutsetningen må være at ikke bare hver enkelt utøver skal tjene mer, men at hele forbundet skal tjene mer. Kanskje kunne du som landslagsløper hatt en fast lønn? Da kunne det igjen vært mulig at utøverne skatter en prosentandel av premiepengene til forbundet. 

Langrennseksperten peker på fotballen. Lionel Messi er den største stjernen i sin klubb. Han tjener selvsagt bede enn sine lagkamerater.

Argentineren selger også desidert flest fotballdrakter i supporterbutikken, men det kommer både Messi, draktsponsoren og klubben til gode. 

Slik fungerer det når Klæbo og Johaug poserer for forbundets hovedsponsor, men når de samme utøverne fremmer egne, private sponsorer på Instagram, kommer det kun individet til gode. 

– Vi tror på modeller som gir gjensidig verdi, der profiler kan leve godt av idretten samtidig som både klubbene og Skiforbundet styrkes, sier Instebø.