For norske fiskebåter har drivstoffutgiftene skutt i været over natten.
Det midlertidige fritaket for CO₂-avgiften fra 1. mai, opphørte 1. september.
For skipper Frode Jensen på tråleren «Tenor» betyr avgiften 4,5 millioner kroner i ekstra utgifter i året.

Frode Jensen er eier av fiskebåten «Tenor».
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
– Vi har ikke råd til dette i et lite fiskeri. Vi kan ikke ha egne regler i Norge der vi betaler mye i CO₂-avgift, mens nabolandene betaler null. Da overlever vi ikke, sier Jensen.
Tar omvei for å slippe skatt
For å slippe regningen velger flere båter å «vaske avgiften». De fyller drivstoff i Norge og svinger så innom en havn i utlandet. Da slipper de den norske skatten.
Men omveien gjør at det brukes mer drivstoff. Dermed øker utslippene til miljøet.

Dersom Arve Myklebust bunkrer i Norge, styrer han så båten mot utlandet for å unngå skatt.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
– Sannsynligvis vil vi etter å ha bunkret i Norge, dra til utlandet før vi fortsetter på feltet. Det gir mer seilingstid, mer forbruk og mer miljøutslipp, sier styrmann Arve Myklebust på «Leinebjørn».
Krise på land
Det er bare de større fiskebåtene som er i stand til en slik overfart. De mindre båtene er avhengige av å bunkre i Norge.
Når fiskebåtene velger utenlandske havner, rammer det næringslivet på land umiddelbart. Hos bunkringsanlegget H.E. Seglem i Egersund står driften i fare dersom båtene uteblir.

Kolbjørn Rogstad og bunkringsanlegget påvirkes direkte dersom fiskebåtene velger havner i utlandet.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
Daglig leder Kolbjørn Rogstad frykter anlegget på sikt kan bli tvunget til å stenge dørene.
– Vi må vurdere om vi kan fortsette med dette. På sikt er det ikke mulig å drive med bunkring i Norge hvis denne avgiften ikke forsvinner, sier Rogstad.

Enn så lenge er det full gang på fiskemottaket i Egersund. Ordfører Anja Hovland (H) frykter også fisken vil utebli på sikt.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
Nasjonal klimastrid
Saken i Egersund gjelder langs hele norskekysten.
Siden 2020 har staten økt CO₂-avgiften. Målet er å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.
1. september kom avgiften tilbake, etter et midlertidig fritak for fiskeflåten.

Fremover vil trolig færre fiskebåter legge til kai i Egersund for å fylle drivstoff og levere fra seg fangsten.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
Norske sjømatprodusenter peker på at internasjonale konkurrenter i Nordsjøen slipper denne typen skatt.
Staten står på sin side fast på at «forurenser skal betale» for å tvinge frem utslippsfrie løsninger. Fiskerinæringen mener at slike alternative løsninger ikke finnes ennå.
Frykter kjedereaksjon
Egersund er en av landets største fiskerihavner, og tar imot rundt 300.000 tonn fisk i året.
Næringen sørger for hundrevis av arbeidsplasser i lokalsamfunnet.

Anja Hovland er ordfører i Eigersund.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
Ordfører i Eigersund, Anja Hovland (H), frykter en kjedereaksjon dersom båtene begynner å bruke utenlandske havner som sin faste base.
– Hvis båtene velger å gå til Danmark for å bunkre, er det nærliggende å tro at de på sikt også vil levere fisken der og ta servicen i utlandet. Da forsvinner denne industrien fra kysten vår, sier Hovland.
Publisert


