Nestleder Henrik Asheim i Høyre mener de hyppige meningsmålingene bidrar til en journalistikk som er veldig personfokusert. Foto: Heiko Junge / NTB
Politikk: Klassekampen skriver at det fra 6. august til 4. september ble publisert 67 meningsmålinger i norske medier. Til sammenligning ble det publisert 32 målinger den siste måneden før folketingsvalget i Danmark i 2022.
– Meningsmålinger får mye mer plass i den norske valgkampen enn i den danske. Mitt klare inntrykk er at i Norge kan enkeltmålinger plutselig få veldig stor betydning, og dét til dels på bekostning av innholdet i politikken, sier valgforsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning til avisen.
Hun mener at uten de mange målingene, ville ikke debatten om taktisk stemmegivning fått samme oppmerksomhet.
– Det er meningsmålingene som var grunnlaget og som mediene, og til dels politikerne, brukte som innfallsvinkel i debatten om taktisk stemmegivning, sier hun.
Høyres nestleder Henrik Asheim mener antallet målinger er for høyt.
– Det kan virke forstyrrende på leserne når det kommer to målinger på én dag som viser helt forskjellige resultater, og begge framlegges som sannheter, sier han.
– Det fører dessuten til en journalistikk som er veldig personfokusert. Man får overskrifter som «Støre-kollaps» eller «Erna raser». Det blir som en idrettskonkurranse, sier Asheim.
(©NTB)
