Folk er tilbake på bibliotekene – nærmere 1000 på venteliste for Tore Renbergs nye bok – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Et nasjonalt lånekort er nøkkelen til tusenvis av bøker man kan få lese helt gratis.

Men når du deler bøker med resten av befolkningen, kan det være at du må vente en stund før det er din tur.

Om du vil låne Tore Renbergs nye «Et livsforsøk», må du for eksempel være innstilt på at det kan ta et par år før det blir din tur.

På Deichman bibliotek i Oslo står det nærmere 1000 personer i kø.

På Sølvberget i Stavanger og Bergen offentlige bibliotek har tallet passert 400.

– Jeg var 14 da jeg skrev dikt med den store drømmen om en dag å få lov å holde min egen bok i hånda. Nå opplever jeg sånn utbredelse, og det er helt fantastisk. Det er flatterende og deilig å kjenne at folk vil ha det, sier forfatter Tore Renberg.

Ventelistene, og Storbybibliotekundersøkelsen 2025 fra Oslo Met, viser at vi er tilbake på bibliotekene for fullt.

Utlånstallene i bybibliotekene øker, og antall besøkende er tilbake på samme nivå som det var før pandemien.

– Det som jeg får lov å ta del i, er en del av et større fenomen eller en større bevegelse. Det er en vilje til å lese og en glede ved lesningen, som disse resultatene viser til, sier Renberg.

Jevn økning

Også flere norske titler har ventelister så langt øyet kan se.

Lars Saabye Christensens «Kjøkken» har også over 1100 i kø på Deichman i Oslo, mens du i Stavanger og Bergen må vente opp mot ett år.

Roy Jacobsens «Delirium» har tre og et halvt års ventetid i Stavanger, og over 500 i kø i Oslo.

– Det viser en interesse for moderne norsk skjønnlitteratur, som jeg er glad for. Vi har mange gode forfattere, sier bibliotek- og kulturhussjef på Sølvberget i Stavanger, Anne Torill Stensberg.

Hun er ikke overrasket over de nye tallene i Storbybibliotekundersøkelsen.

– Vi ser at utlånet øker, og har økt jevnt de siste åra. Det første halvåret nå ligger vi an til en økning på 9 prosent i forhold til i fjor. Og det er ganske mye utlån, uten at vi har økt bokbudsjettene noe.

Hun peker rundt seg på endeløse rader med fylte bokhyller.

– Innsikten du får ved å lese ei bok, får du nødvendigvis ikke på andre måter. Den gir deg ro og innsikt i andres liv. Jeg føler nesten at jeg kjenner Tore Renberg, når jeg har lest alle de bøkene hans, sier Stensberg.

Hun tror at fremtiden også er lys for bibliotekene.

– Vi har alltid vært der. Vi var her da pandemien slo til i samfunnet, og vi var her da alle sa at boka var død. Vi er her, og vi er til å stole på.

Mener bibliotekene er viktige i dyrtiden

– Jeg tror at her kan bibliotekene takke seg sjøl, for de har gjort en utrolig god jobb. De gjør hele tiden nye ting for at folk skal komme, og bli værende på biblioteket. De har holdt på med dette i årevis, men jeg syns at siden pandemien så har bibliotekene vært et enda bedre sted.

Det sier forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt. Hun peker på viktigheten av at besøk og utlån igjen øker på de store bibliotekene.

– De forvalter kunnskap. De rommer det kulturelle Norge. Og i denne dyrtida vi er inne i, er det utrolig viktig at bibliotekene er gratis.

Også det at norsk litteratur står på befolkningens ønskeliste, gleder henne. Spesielt i en tid der «BookTok» gjerne dominerer for yngre lesere.

– Det har vært sett på som et problem at unge særlig leser mye mer engelsk, og heller ikke velger de norske oversettelsene. Det er helt fantastisk at norske forfattere er ønska. Jeg tror folk har behov for å lese om det som gjelder dem direkte, og det som gjenspeiler deres liv og deres sted i verden.

– Knuse en sparebøsse

Renberg samarbeider selv mye med bibliotekene i landet, store som små.

– Det er viktig at det i enhver by og enhver bygd står dette huset og lyser og sier: «Vi tror på dette. Vi er ikke villige til å ta det vekk, uansett hvordan det står til, for da vet vi at vi blir teite og dumme og fattige». Det synes jeg er veldig vakkert.

– Hva vil du si til dem som må vente i årevis på boka di – er den verdt ventetiden?

– Jeg håper og tror at den kan gi folk noe. De som har hastverk, får gå hjem og knuse en sparebøsse.