– Jeg mener vi må jobbe oss nordover breddegrad for breddegrad, sier Kristoffer Sivertsen, stortingsrepresentant for Frp.
Han legger ikke skjul på at partiet hans ser på Barentshavet som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.
– Økt oljeaktivitet i Barentshavet er sikkerhetspolitikk. Nå som det internasjonale fokuset på Arktis øker, er det helt nødvendig at Norge tar et tydeligere ansvar og åpner for leting etter olje og gass lenger nord, sier Sivertsen.
Han og Frp vil i tillegg til økt leting og aktivitet, også åpne opp for leting i nye områder, nemlig i Barentshavet nord.
Der er det stengt for oljevirksomhet på grunn av iskantsonen.
Kristoffer Sivertsen sitter i energikomiteen for Frp. Han mener vi må ha øyne og ører i nord på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Foto: Carina Johansen / NTB
Det anslås at over 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, ifølge Sokkeldirektoratet (ekstern lenke).
Det er i dette området sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel er størst, men det er også her usikkerhetene er størst.
Barentshavet er et havområde nord for det norske fastlandet og det nordvestlige Russland.
SV mener klimakrisen vil forverres
Lars Haltbrekken (SV) mener Frp snur sikkerhetsbegrepet på hodet.
– Det Frp overhodet ikke har skjønt, er at klimakrisen er en betydelig sikkerhetsrisiko med økt ekstremvær, større flyktningstrømmer og ødeleggelser, tordner Haltbrekken.
Les hva de andre partiene mener:
-
Lars Haltbrekken
Stortingsrepresentant (SV)
Haltbrekken peker på at Norge i flere tiår har sikret tilstedeværelse i nord gjennom kystvakt, fiskeri og forskning, helt uten oljeplattformer.
– Å åpne for dette nå vil bare øke faren for alvorlige klimaendringer og oljesøl i ekstremt sårbare havområder, sier han.
-
Ole Berg-Rusten / NTB
Rødt
Sofie Marhaug (R) frykter det vil gå på bekostning av tradisjonelle næringer som fiskeri.
– Presset på å åpne opp stadig mer sårbare områder langt borte vitner om en politikk der man er villig til å ta stadig større risiko på bekostning av andre næringer, infrastruktur, klima og natur, sier Marhaug.
-
William Jobling / NRK
Venstre
Grunde Almeland (V) trekker frem den teknologiske risikoen ved å bore i islagte farvann:
– Det finnes ingen teknologi som effektivt kan rense opp store oljeutslipp i islagte farvann. Ved en ulykke i mørketid risikerer vi en miljøkatastrofe som vil ha enorme konsekvenser, advarer han.
-
Jane Rasmussen / NRK
MDG
Frøya Sjursæther (MDG) sier det ikke er noen grunn til å tro at oljeboring i Arktis vil bidra til fred eller en styrket utenrikspolitisk posisjon i Norge.
– Frps forslag er komplett useriøst, mener hun.
-
Odd Rune Kyllingstad / nrk
Senterpartiet
– Det er helt klart god sikkerhetspolitikk. Samtidig bidrar det til økt olje- og gassproduksjon som styrker Europas energisikkerhet, sier Geir Pollestad (Sp).
Samtidig er Senterpartiet skeptiske til leting forbi iskanten. Pollestad peker på at det er lite utredet og økonomisk krevende.
-
Simon Elias Vik Bogen / NRK
Høyre
Høyres Aleksander Stokkebø understreker at bosetting og aktivitet er Norges beste forsvar:
– Ved å opprettholde jobber og aktivitet i hele landet, hevder vi norsk suverenitet og styrker totalforsvaret. Stabil energiforsyning fra Norge er fundamentet for europeisk sikkerhet.
Høyre vil lete mer i kjente og nye områder.
-
Ole Berg-Rusten / NTB
Arbeiderpartiet
Mani Hussaini (Ap) mener Frp er sent ute når de snakker om norsk sokkel og sikkerhetspolitikk.
– I forslaget forTFO2026 er det åpnet for leting så godt som helt opp til iskanten, sier Hussaini.
Han setter imidlertid en klar grense ved denne kanten:
– Arbeiderpartiet vil åpne for leting der det er interesse for leting. Bransjen etterspør ikke arealene nord for iskanten, sier Hussaini.
-
Grete Ingebjørg Berge / NRK
Kristelig Folkeparti
KrF mener fremtidige oljeprosjekter burde begrenses til allerede eksisterende produksjon i modne områder.
– Vi er for norsk olje- og gassproduksjon, men ikke nordøst i Barentshavet, sier energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer.
Et flertall støttet Høyres forslag om en ny petroleumsmelding (ekstern lenke) i januar, som skal legges frem senest våren 2027 for å sikre forutsigbare rammevilkår for næringen.
I Barentshavet har det vært begrensede funn av olje og gass, men det anslås at det kan ligge store mengder ressurser under havbunnen.
Og mens det diskuteres om å åpne opp for mer leting, så har inngangen til 2026 vært preget av en serie hendelser som underbygger flertallets ønske om mer aktivitet:
Ekspert sier oljeplattformer kan være utsatt for angrep
Aage Borchgrevink er rådgiver i Helsingforskomiteen, ekspert på Russland og har skrevet bøker om både Putin og Equinor.
Han mener Norge må vise muskler og være til stede i nord.
– Hvis vi lar oss true av russerne kommer ikke det til å gjøre oss mer sikre. Det er bedre å være tydelige enn forsiktige.
-
Aage Borchgrevink
- Forfatter og rådgiver i Den norske Helsingforskomité
Han er likevel skeptisk til å gå i gang med mer leting og aktivitet i Barentshavet nå.
– Dette kommer til å ha store kostnader som må på bordet før vi setter i gang. Vi må ha en gjennomtenkt holdning til hvordan utgiftene skal betales. Industrien må selv være med på å dekke deler av denne infrastrukturen, mener han.
Han tror oljeplattformer i Barentshavet kan være attraktive mål for russerne.
– Risikoen er økende på grunn av det sikkerhetspolitiske bildet med sabotasje og cyberangrep over hele Europa. Å bygge ny infrastruktur i nord vil være utsatt på mange vis. Det vil koste store summer å ha et overvåkningsregime og nødvendige forsikringer på plass, sier han.
Iskanten – der is møter hav i nord.
Foto: Arne Nævra
Publisert
