Ferske tall fra SSB viser at barn i 445.000 familier bor sammen med begge foreldrene sine. Det er 70,8 prosent av alle barnefamilier. For ti år siden var dette situasjonen for 67,4 prosent. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Sosiale forhold: – En av årsakene til endringene kan være at flere venter lengre med å etablere seg i parforhold, og at disse har rukket å bli mer stabile når de kommer til det punktet at de får barn, sier seniorrådgiver Espen Andersen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er i snitt 1,74 barn i den norske kjernefamilien.
Ferske tall viser at det er 445.000 familier der barn bor sammen med begge foreldrene sine. Det er 70,8 prosent av alle barnefamilier. For ti år siden var dette situasjonen for 67,4 prosent.
Antallet barnefamilier med én forelder, samt familier med særkullsbarn, altså barn som er fra et tidligere forhold, har gått ned de siste årene. Vi har 122.600 barnefamilier med én forelder, altså 19,5 prosent av alle barnefamilier. 60.900 var familier med særkullsbarn, altså 9,7 prosent. For ti år siden i 2015 var andelene på 20,2 prosent for eneforelder og 12,3 prosent for særkullsbarn.
Her i landet har vi også regionale forskjeller. Andelen kjernefamilier er lavest i de nordligste fylkene, og aller lavest i Finnmark (59,4 prosent). I Akershus og Oslo har den høyeste andelen kjernefamilier (74,5 og 74,9). Rett bak kommer Rogaland. Her er andelen kjernefamilier på 73 prosent, mens den i Vestland er 72,7.
Her er fylkeslista fra SSB.
(©NTB)
