Den rusen får jeg aldri tilbake

Rundt ham skriker tusenvis av mennesker. Lyset blinker, bassen dundrer, og en verdenskjent artist løper ut på scenen til et jubelbrøl. 

Det er da det slår Alexander Bonsaksen.

Han innser hva han har mistet — og hva han aldri kommer til å få tilbake.

På Ekeberg veksler været raskt mellom regn og sol denne dagen.

Kontraster – akkurat slik livet deres har endret seg mye de siste månedene.

– Det er tilbake til en helt ny hverdag, sier Bonsaksen.

TV 2 treffer det mangeårige idrettsparet som nå har en helt ny tilværelse sammen.

I desember merket nemlig Bonsaksen at kroppen begynte å stritte imot. 

– Jeg hadde allerede hatt tre operasjoner i hofta. Til slutt gikk det bare ikke. Hodet ville, men kroppen sa nei. Sånn er idretten, sier han stille.

Hele livet har 38-åringen spilt ishockey på toppnivå, med flere hundre landskamper bak seg.

Men plagene ble nådestøtet som gjorde at han i april valgte å legge skøytene på hylla. 

– Én ting er å tenke tanken, men noe helt annet er å faktisk gjøre det. Det var vemodig, og en rar følelse å forlate en idrett jeg har holdt på med hele livet, sier han.

Sommeren har gått med til å fordøye hva det egentlig betyr å gi slipp – samtidig som han forsøker å gripe det nye.

Ved siden av ham står kona Silje Norendal – som allerede har gått veien før ham.

Hun la opp som snowboardkjører for fem år siden, etter en internasjonal karriere på toppnivå.

– For meg var det et ganske enkelt valg. Misforstå meg rett – det var tungt å legge idretten på hylla, men jeg gikk rett inn i å bli gravid og få vårt første barn. Det ble veldig altoppslukende, sier hun.

Norendal la opp etter en advarsel fra legen om at hun kunne være på vei inn i en tidlig overgangsalder – og at det derfor hastet hvis hun ville ha barn.

– Jeg gikk fra en individuell idrett, der alt dreide seg om meg og mitt mål, til at fokuset handlet om barnet. Jeg tror det gjorde det overgangen enklere for meg, sier Norendal.

På den tiden spilte «Bonsa» hockey i Finland, og Norendal var med – men sto likevel ofte alene med barna, og kjente tidvis på ensomhet.

– De ukene hvor han spilte var ganske ensomme. Fredag gikk til forberedelser, lørdag var han borte, og søndag var han sliten. Det er ikke så optimalt i et familieliv.

Det var derfor hun også kjente på en lettelse da mannen la opp i april.

– Jeg var veldig klar for at det livet skulle ta slutt. Selv om det var gøy å følge med på kampene hans sammen med barna, er det mest av alt en lettelse å kunne tilbringe helgene sammen nå. 

– Sov ikke sammen

Norendal har aldri vært i tvil om at hun tok det riktige valget da hun la opp.

For Bonsaksen har overgangen vært annerledes.

I sommer var paret på en Ed Sheeran-konsert – og det var nettopp da det virkelig gikk opp for ham hva han hadde forlatt.

Mens en av verdens største artister entrer scenen på Ullevaal stadion til øredøvende jubel, snur Bonsaksen seg mot Norendal.

– Jeg skal aldri få oppleve å gå ut av spilletunnelen, aldri vinne foran masse fans. 

Den rusen det gir, kommer jeg aldri til å oppleve igjen. Og det er jævlig kjedelig å vite.

Han setter ord på følelsen av å stå på isen mens tusenvis roper navnet ditt – en følelse som ikke kan gjenskapes i en vanlig hverdag.

– Å si at man kan oppnå den samme følelsen i en annen jobb, er løgn. Derfor må jeg nok lære å sette pris på en mindre grad av mestring i hverdagen, sier han, før han legger til:

– Hvis jeg skal få den samme følelsen, må jeg brått bli rockestjerne eller noe sånt i løpet av noen år.

– Den karrieren har ikke jeg helt troen på, skyter Norendal inn med et smil.

Men fra spøk til alvor: 

– Det er nok greit å være innforstått med det. Å ikke lure meg selv til å tro at jeg kan oppnå den samme følelsen et annet sted. For det tror jeg rett og slett ikke er mulig.

Men er er det noe dagene uten hockeyen har gitt paret, så er det mer tid sammen med familien. 

Det har vært den største gleden for dem begge – noe som veier opp for savnet etter karrieren.

– Jeg merker at båndet mellom meg og barna har blitt sterkere nå som jeg kan være mer til stede, sier Bonsaksen.

– Jeg synes den nye hverdagen er helt super. Vi prøver å gjøre hyggelige ting i helgene. Vi har fredagstaco, lørdagskvelder og finner på morsomme ting med jentene. Det er noe jeg setter veldig stor pris på, sier Norendal.

Det er de små, hverdagslige tingene de kanskje ikke har hatt tid til før, som de virkelig verdsetter. 

– Det har vært utrolig fint, og noe jeg setter stor pris på. Å kunne våkne sammen, spise en felles frokost, eller bare ta med barna ut på noe gøy i helgen – det betyr mye for meg.

Nettene er riktignok blitt kortere nå som småbarnslivet har tatt over.

– Da jeg var aktiv måtte jeg som regel sove på gjesterommet for å få mest mulig søvn, sier han.

– Du lå vel der nesten hver natt, svarer Norendal.

– Det er heldigvis slutt på nå, selv om søvnkvaliteten er noe redusert, smiler Bonsaksen.

– Ser deg mer i speilet enn søsteren

Selv om idretten og adrenalinet er lagt bak seg, søker begge nye mål og prosjekter i livet etter toppidretten.

Norendal er tilknyttet managementbyrået Eccentric People, hvor hun har ansvar for sportsutøvere.

– I tillegg har jeg hatt noen småprosjekter, gjort litt TV, og må innrømme at det har blitt en del influenserarbeid i det siste, noe som passer veldig godt med småbarnslivet.

Bonsaksen jobber nå for eventbyrået JCP, samtidig som han har lansert et nytt klesmerke sammen med hockeystjernen Mats Zuccarello, Mats’ bror, og motedesigner Simen Staalnacke.

Merket går under navnet Wardrobe Essentials.

– Det er jo veldig gøy å hoppe ut i noe sånt. Det er gøy å kunne bygge opp noe eget, og det noe helt nytt for meg. 

Norendal mener motebransjen passer ham godt.

– Han er jo veldig opptatt av klær. Når vi er ute og shopper, er det ofte jeg som må vente på ham … Han bruker ganske lang tid på å bestemme hva han skal ha på seg.

– Moren din har vel sagt at du sto mer foran speilet enn søsteren din da du var liten, flirer hun.

– Det tror jeg ikke på, svarer Bonsaksen kontant.

– Men jeg liker å føle meg vel. Look good, feel good, play good – det ligger noe i det.

Nå kjenner begge på en optimisme i møte med den nye hverdagen – etter en lang sommer. 

– Jeg er takknemlig for livet vi har hatt med idretten, men nå ser jeg virkelig fram til det som kommer. Jeg tror det blir veldig bra, sier Norendal.

Selv om han forstår hva han har forlatt, erkjenner Bonsaksen at savnet etter hockeyen ennå ikke har slått helt inn – men han vet at det kan komme.

Kanskje særlig når to av hans tidligere klubber, Vålerenga og Frisk Asker, møtes til dyst i EHL.

– Jeg frykter det kan rive litt i kroppen da, men det blir gøy. Jeg syntes det var skikkelig moro når lagene møttes tidligere, mens jeg spilte for Asker og Vålerenga – fulle tribuner, høyt tempo og grisebra stemning, avslutter Bonsaksen.