– Det er veldig kjekt når det er behov for storfekjøtt, og at det er en ettertraktet vare. Det gir en ekstra motivasjon til å produsere norsk kjøtt.
Det sier Torulv Time. Bonde og leder i Time bondelag på Jæren.
På gården hans på Bryne i Rogaland står over 400 melkekyr. De har akkurat fått godt norsk fôr.
Selv om han hovedsakelig driver med melkeproduksjon, slakter Time 8–10 tonn kjøtt i året.
Det er ikke nok. I år.
Har bommet
I år har nemlig Nortura bommet på prognosene for salg og etterspørsel av storfekjøtt.
Salget av storfekjøtt har økt med 8 prosent i år.
Norturas prognose i november i fjor var at salget av storfekjøtt ville gå ned 1 prosent, og at vi ville ha et underskudd på 3900 tonn.

Torulv Time er bonde på Jæren i Rogaland og leder i Time bondelag. Han har over 400 melkekyr, og slakter 8–10 tonn kjøtt i året.
Foto: Thomas Ystrøm / NRK
Ifølge siste prognose er underskuddet på 14.600 tonn, ifølge Bondebladet.
I tillegg har Norge internasjonale handelsavtaler som gjør at det uansett importeres rundt 9000 tonn storfekjøtt hvert år.
Det vil bety, at om prognosen treffer, vil importen av storfekjøtt i år være nær 24.000 tonn.
Til sammenligning blir det produsert omtrent 86.300 tonn i Norge.
– Det er mye mer positivt at det er et underskudd enn et overskudd. Vi må bare være glade for at folk kjøper kjøtt. Det er ikke så lenge siden det var for mye kjøtt, sier Time.
Nortura er fornøyde med at salget er godt, og at etterspørselen etter norsk kjøtt er høy.
Senior kommunikasjonsrådgiver Matilda Aronsson sier det er flere årsaker til at salget i år har vært såpass sterkt.
– Norske forbrukere er i økende grad opptatt av å spise mindre ultraprosesserte produkter, og kjøttdeig av storfe er et lite prosessert produkt som er enkelt å bruke i hverdagen, sier hun.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Nortura, Matilda Aronsson.
Foto: Pål Engh
Proteintrend
Aronsson viser til en proteintrend i samfunnet og at den norske forbrukeren ser på kjøtt som en naturlig del av et sunt og balansert kosthold.
Hun trekker i tillegg frem at 2026 har vært preget av lavere produksjon av kylling enn normalt.
– Det har gjort at storfekjøttet har hatt mindre konkurranse i kjøttdisken. Dette er svingninger i etterspørselen som går kjappere enn det produksjonen klarer å følge med på, sier hun.

Erling Braut Haaland, også fra Bryne på Jæren, trekkes frem av flere som en som bidrar sterkt til at salget av norsk storfekjøtt øker.
Foto: BILDBYRÅN
Import av kjøtt kan bli sett på som negativt av flere, men Ståle Hustoft i Rogaland Bondelag mener det også kan være positivt.
– Generelt sett ønsker vi å produsere alt. Men det er bra det er stor etterspørsel. Det gir oss rom til å øke vår produksjon og forhåpentligvis kunne produsere mer kjøtt, sier Hustoft.

Positivt med økt etterspørsel etter norsk kjøtt, mener leder i Rogaland bondelag, Ståle Hustoft.
Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK
Gir muligheter
Han mener at det akkurat nå blir importert mer kjøtt enn det burde, men håper det hele nå gir norske bønder rom til å skalere opp sin produksjon av storfekjøtt.
– Utfordringen for norske bønder er at å skalere opp kjøttproduksjonen tar ganske lang tid fra kua blir inseminert til den er slaktemoden.

Kyrne i fjøset til Torulv Time spiser seg gode og mette på høy.
Foto: Thomas Ystrøm / NRK
Hustoft vil imidlertid ikke se negativt på dette og er klinkende klar.
– Dette kan bli en fordel for norske bønder, mener han.
Han mener også det kan gi bøndene gode forhandlingskort til neste års jordbruksoppgjør.
– Det kan i alle fall være gode signaler inn i kjøttnæringen, og det kan være lettere å få med oss staten på å satse på produksjon av storfekjøtt, sier Hustoft.
Aronsson i Nortura sier at produksjon av storfekjøtt i Norge er en langsiktig produksjon hvor det tar rundt 2–4 år fra en kalv er planlagt til det er mer kjøtt i sluttmarkedet.
– Det gjør at produksjonen av storfekjøtt ikke kan følge de raske svingene vi noen ganger ser i sluttmarkedet. Vi ønsker selvfølgelig at mest mulig av storfekjøttet som selges i Norge skal være norsk, men så er tollnedsettingen et viktig verktøy for myndighetene når markedet svinger raskere enn produksjonen, sier hun.

Geir Pollestad (Sp) har god dialog med både bønder og kyr.
Foto: Thomas Ystrøm / NRK
Bedre enn overproduksjon, mener Pollestad
Stortingsrepresentant for Senterpartiet og tidligere landbruks- og matminister, Geir Pollestad, syns det er beklagelig at det blir importert såpass mye kjøtt som det gjør i Norge nå.
Men han mener det er bedre enn at vi produserer for mye.
– Og det har jo nylig vært situasjonen. Vi må gi jordbruket tid til å få opp produksjonen. For på sikt må målet været at folk skal spise det kjøttet de ønsker, og at det skal være produsert i Norge, sier han.

Det tar rundt 2–4 år fra en kalv er planlagt til det er mer kjøtt i butikken.
Foto: Thomas Ystrøm / NRK
Han sier at Norge må gjøre det lønnsomt å produsere kjøttet, og unngå at det lages politikk som legger hindringer i veien for å øke matproduksjonen.
Ifølge de ferskeste prognosene til Nortura forventer de en nedgang i salget av storfekjøtt på rundt 4 prosent neste år.
Bonde Time er litt bekymra for at bøndene ikke skal klare å henge med, og han håper at norske bønder skal klare å produsere så mye som mulig.
– Og ikke minst så godt som mulig, sier han.
Publisert


