– Det er et kreftarmbånd. Det kan være rettet til dem som ser på – en beskjed til de hjemme: Spre kjærlighet. Det er det viktigste.
På forespørsel fra TV 2 viser Jakob Ingebrigtsen fram armbåndet han har båret på under hele mesterskapet.
Han har nettopp løpt inn til tiendeplass på 5000-meteren og avslører nå hva som står på det hvite båndet.
Dette betyr det
– «Glad i deg», sier Ingebrigtsen.
25-åringen har vært gjennom sitt livs tøffeste sesong som friidrettsutøver, både på og utenfor banen. Ingebrigtsen har slitt med skade i akillesen – og hadde ikke konkurrert siden mars før han stilte til start i VM.
Utendørssesongen har han sett fra sofaen. Selv om tiden uten konkurranser har resultert i mer tid med datteren Filippa og familien, har han vært krystallklar på at han har vært gjennom en knalltøff tid.
Foto: Privat/Instagram
«Miserabelt» er ordet han selv har brukt om året som har gått – hvor alt har handlet om å komme tilbake i toppform.
Comebacket kom i VM, og første løp endte i fiasko: Han røk ut av forsøksheatet på 1500-meteren, og var selv sjokkert over dårlig det gikk.
Da er det godt å ha gode folk rundt seg. Nå er tiden inne for å takke. Armbåndet han bærer på symboliserer nettopp det; takknemlighet.
– Jeg har fått ekstremt mye støtte i en vanskelig situasjon. Nå er en fin mulighet til å takke alle som heier på. Så takk til alle som heier, og til teamet mitt, med Elisabeth, Filip og Henrik i front. Det gjør det lettere å jobbe seg tilbake.
Foto: Vegard Grøtt / BILDBYRÅN
Tar ikke ferie
Etter 5000-meteren var Ingebrigtsen lett i steget. Han tok seg svært god tid til å snakke med den norske pressen.
– Jeg kan ikke klage på at folk synes jeg er interessant å snakke med, spøker han.
Tiendeplassen på 5000 meter-finalen var en gedigen opptur for ham rent personlig.
– Kroppen kjennes bedre og bedre for hver dag, så jeg er ganske optimistisk med tanke på akillesskaden.
– Det har vært en stor risiko å stille i så mange løp og gå inn i et VM med en sånn skade. Det er vanskelig å bli kvitt, men akkurat nå er den bedre enn på lenge.
– Hva sier denne finalen om hva du kan få til neste sesong, med tanke på det tynne treningsgrunnlaget du har hatt?
– Det er vanskelig å si, men det er veldig positivt. Jeg føler mestring i dag. Jeg var med i en finale og løp mot de beste i verden, til tross for dårlige forberedelser.
– Hvis jeg neste år får trent skikkelig, blir det bare bedre. Så lenge jeg ikke våkner i morgen med jævlig vondt i akillessenen, er dette et fint utgangspunkt for å reise hjem og begynne å jobbe.
– Hva skal du nå, før treningsleir i Sierra Nevada i oktober? Tar du deg en ferie?
– Ingen ferie. Livet er en ferie, alt handler om perspektiv. Men jeg håper å komme hjem til Sandnes, være litt med Filippa, Elisabeth og familien. Og viktigst: Komme tilbake i trening. Jeg håper å få noen gode uker hjemme i lavlandet før neste leir.
