Nå tar politiet på Randaberg den ned – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Rommet er ellers ganske moderne og nakent.

En vifte på en kommode. Noen falske planter på bord i hjørnene.

I tillegg til informasjonsskriv om pass og ID-kort henger det også en innrammet plakat av Grunnloven på veggen i venteværelset på Randaberg politistasjon.

I andre paragraf av loven står det på dansk at jøder ikke har adgang til Norge.

– Jeg tenker at dette er veldig uheldig og veldig ubetenksomt, sier Jan Heiret.

Han er direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, kalt HL-senteret.

Den såkalte jødeparagrafen er ikke å finne i Norges grunnlov i dag.

Paragrafen fikk stå fra 1814 til 1851, da eksklusjonen av jøder ble opphevet.

At norsk lovverk framheves av politiet, som sørger for at nettopp lover og regler håndheves i samfunnet, er neppe unaturlig.

Men bør en gammel, utdatert versjon henge i sin prakt på venteværelse til maktapparatet?

– Spesielt ille i dag

De fleste kommer nok til å forstå at dette er den gamle Grunnloven, tror Heiret, som også er professor i historie.

Men.

– Det er spesielt ille i den situasjonen vi er i i dag, hvor traumene fra Holocaust har blitt vekket til liv etter 7. oktober 2023. Da må man være ekstra varsomme.

Han synes ikke en plakat med påskrift om at jøder ikke har tilgang til riket hører hjemme på veggen på en politistasjon.

– Det er veldig viktig for meg å si at jeg ikke tror dette er en bevisst handling fra politiet i Rogaland; de har nok bare ikke tenkt gjennom det.

Skal den gamle Grunnloven henge på veggen, bør den ha en forklaring eller være en del av en historisk utstilling, mener Heiret.

– Historie betyr noe og skaper forståelse, men det må også leses ut fra en samtidskontekst. Historie trenger kommentarer.

På en politistasjon bør gjeldende lov henge, sier han.

Tar ned plakaten

Politiet ble spurt om hvorfor akkurat denne versjonen av Grunnloven ble hengt opp på veggen.

De svarte med å ta plakaten ned.

Men den skal opp igjen, sier Margrethe Skard, seksjonsleder ved forvaltning ved Randaberg politistasjon.

– Grunnloven har vært endret mange ganger siden den ble vedtatt i 1814. Versjonen som henger på veggen på Randaberg politistasjon, er den opprinnelige og en viktig del av norsk historie.

– Vi ser imidlertid at vi kunne presisert dette, og har derfor besluttet å ta den ned frem til vi har fått på plass en presisering og forklaring, legger hun til.

Ikke ulovlig

Rettslig sett er det uproblematisk at politiet hang opp plakaten uten å nevne at dette ikke lenger er dagens lovverk, sier jusprofessor Anine Kierulf.

– Dette er et historisk dokument, og det er ikke å regne som en hatefull ytring.

Kierulf påpeker imidlertid at de aller fleste ytringer folk reagerer på, ikke er ulovlige.

– At noen likevel reagerer på denne plakaten og spør seg om det er greit eller ikke om den henger der, er slik offentlig debatt og ytringsfrihet fungerer.

Lederen for den største jødiske forsamlingen i Norge, rabbiner Joav Melchior, mener det er fint at politiet viser fram Grunnloven med sin viktighet.

– Men jeg tror at når man henger den opp, må man også være klar over dens mørkere sider, sier han.

Rabbineren trekker linjene fram til i dag, der krigen i Midtøsten bidrar til økt antisemittisme også i Norge.

I november 2024 lanserte regjeringen en ny handlingsplan mot nettopp antisemittisme, og samme høst hevet PST trusselnivået fra moderat til høyt i en periode på grunn av den skjerpende trusselen mot jødiske og israelske mål her i landet.

Selv om trusselnivået ble tatt ned, er fortsatt trusselen fra ekstremister mot jødiske og israelske mål i Norge skjerpet i dag, opplyser PST.

– Dagens situasjon viser at utfordringene som har vært med Grunnloven, ikke er ferdige i dag, sier rabbiner Melchior.