Stabæk i krise – kan ende med katastrofe

Gjengen oppe på scenen var best i Norge.

Og festen var så vidt i gang, trodde de.

I Bærum drømte de enda større.

Stabæks seriegull i 2008, var et steg på veien i planen som var lagt om å ta seg til semifinalen i Champions League.

Men da champagnen var tørket bort og lyset slukket på Nadderud, begynte kaoset.

17 år senere stirrer de mot et stup de kanskje ikke tåler å falle ned.

– Det er som en skrekkfilm som aldri ser ut til å ende, sier supporterleder Bjørnar Posse Sandboe.

Onsdag ble vondt verre. 3.-divisjonslaget Bjarg fra Bergen scoret seks ganger på Stabæk, og sendte dem knust ut av cupen. 

Eventyret ble til et kaos

Ingen norsk fotballsupporter som fulgte Tippeligaen i 2008 glemmer den ikoniske frontrekka Jan «Janne» Jönsson vant gull med.

Daniel Nannskog, svensken med den enorme målteften og det heftige temperamentet, hadde to eleganter på hver sin side.

Islandske Veigar Páll Gunnarsson var servitør for svensken, samtidig som han selv hamret inn mål.

– Vi kan spille sammen i søvne, sa Nannskog i 2009 om samspillet.

Til høyre herjet den brasilianske magikeren Alanzinho på en måte vi ikke hadde sett tidligere i Norge.

Bak trioen var det en god blanding av kjente navn som Somen A. Tchoyi, Johan Andersson, Vegar Eggen Hedenstad, Morten Morisbak Skjønsberg, Anthony Annan og Henning Hauger.

Det ble et eventyr, men så begynte kaoset. 

Nå frykter de at de snart ikke lenger er en del av norsk toppfotball.

Året 2025 kan ende som klubbens mørkeste kapittel.

De har solgt spillere for titalls millioner kroner og skal snart inn på sin nye milliard-stadion, men sportslig har det vært bekmørkt.

Klubben står i fare for å rykke ned til seriesystemets tredje nivå. 

– Det ville vært en så stor krise. Å måtte åpne den nye stadion i PostNord-ligaen kommer til å overbelaste det offentlige og private psykiske helsetilbudet i kommunen, sier supporterlederen.

– Siktet mot stjernene

Skyene henger tungt over det nedslitte anlegget.

På det kunstige dekket foran oss løper denne formiddagen en gjeng som kjemper for klubbens skjebne. 

Smilene der ute på treningen er mange, men situasjonen spillerne har satt seg i er alvorlig.

Med syv runder igjen er de på 14. plass i OBOS-ligaen. Ender de der må de spille kvalifisering for å beholde plassen i ligaen. Det er fire poeng opp til trygg plass og seks poeng ned til direkte nedrykk.

Så, mellom byggebrakkene på Nadderud stadion, kommer treneren som for 17 år siden ledet laget til gull.

Jan Jönsson mener imidlertid at det er en annen som må trekkes frem når vi ser på hovedårsaken til at klubben oppnådde suksessen den gjorde.

– Du må ha noen som våger å stikke seg ut og si at det er mulig, sier svensken og sikter til Ingebrigt Steen Jensen.

Han var «Mr. Stabæk». Lederen for hele det eventyrlige prosjektet. 

Steen Jensen drømte stort og jobbet hardt. 

Noen år etter sitt eget skjema gjennomførte han sin plan om å gjøre den lille klubben best i Norge.

– Han ville at vi skulle være klubben som stakk oss ut. Det er jo klart at jeg som en halvkjedelig svenske med føttene på jorda, trengte en som siktet mot stjernene, sier Jönsson og gliser.

«Janteloven» ga han blaffen i. 

Steen Jensen hadde lenge store ambisjoner om at Stabæk skulle spille semifinale i Champions League på Blue Dream Arena med blått kunstgress.

Omdirigerte supporterbussen

En sen høstkveld i 2008 leverte Jönssons menn på en bestilling fra sin styreleder.

– Det var viktig for klubben, og for Ingebrigt, at vi tok minst ett poeng. Han satt det litt som et krav. For da kunne vi feire seriegullet her, etter vår siste kamp på Nadderud. Det ble som vakkert skrevet i stjernene, sier Jönsson.

Den blå løperen ble rullet ut på Nadderud. 

Den kvelden ble de offisielt seriemestere, men for mange ble gullet innkassert helgen før i Bergen.

Laget vant på en regntung kveld, og ledet da serien med så mange poeng og plussmål at de i teorien nesten ikke kunne tas igjen.

For Stabæk-supporter Bjørnar Posse Sandboe var det en helt spesiell kveld. 

– Da (Pálmi Rafn) Palmason scoret på overtid, gikk det opp for oss at det faktisk kom til å gå. Alle disse årene med store drømmer og hårete mål kulminerte i det øyeblikket. Vi hadde pushet hverandre til å våge å tro, og plutselig skjedde det på ordentlig.

Han husker godt at han ble ringt av God morgen Norge som ønsket han med på programmet morgenen etter.

– Jeg omdirigerte hele supporterbussen til Karl Johan og tok med alle inn. Da vi fant ut at de bare ønsket 2–3 med, ville ikke jeg heller. Da dro jeg rett til forelesning på Gjøvik og veltet inn der stinkende av øl. Det var en helt surrealistisk opplevelse, smiler han.

– Det vil aldri føles sånn om det skjer igjen. Den følelsen av å vinne for første gang, er noe vi som var der vil ha med oss for alltid.

Helgen etter feiret klubben sitt første seriegull. Samtidig tok de farvel med en utdatert stadion.

Drømmen om en ny stadion ble i 2009 virkelighet, men det hele endte mer som et mareritt.

Drømmen ble et mareritt

I 2011 flyttet de ut igjen av Telenor Arena. Kostnadene hadde vært altfor store i lang tid, og klubben fant ikke midler til å forplikte seg til en leieavtale med kostnad på 35 millioner kroner i året.

De hadde allerede vært reddet fra konkurs et par år tidligere.

– Jeg følte at vi hadde klart å holde ut med med drømmer, luft og kjærlighet på Nadderud. Vi hadde overlevd mot forutsetningene. Så traff vi betongen så det sang på Fornebu. Da startet den første virkelige nedturen, sier supporterlederen. 

Hjemme igjen på Nadderud rykket de i 2012 ned.

Tiden hvor laget var best i landet og skulle ut i Champions League, begynte allerede å føles fjern.

Johan Andersson ble hentet av sin gamletrener før gullsesongen i 2008, og var med både på opp- og nedturen til klubben i årene som fulgte.

Svensken minnes godt hvordan overgangen fra Malmö til nedslitte Nadderud var.

– Det føltes tøft i starten. I Malmö hadde vi fine fasiliteter. Men treningsfasilitetene i Stabæk var kjempedårlige. Jeg hadde ikke så høye tanker om norsk fotball før jeg kom, og så fikk jeg den smellen. Det var mye å tenke over første uken der, smiler Andersson.

Han beskriver en spillergruppe med en god blanding av unge og etablerte spillere, med mange ledertyper, som også hadde det veldig gøy utenfor banen.

Andersson likte også måten klubben tenkte på.

– Hele Stabæks tilnærming var å ha ambisjoner og drømme stort. De var nytenkende. Det merket jeg fort. Ingebrigt (Steen Jensen) sto for det at vi skulle tørre å tenke stort.

Minnene av å gå ned til Bekkestua for gullfest, sitter igjen som noen av de beste i liv.

Da han forlot klubben i 2012, var oppturen for lengst over. 

I 2016 ble han igjen Stabæk-spiller.

– Det var helt annerledes der da enn første gangen jeg kom. Jeg kom tilbake til en litt usikker klubb som slet økonomisk. Vi fikk ti nye spillere i februar hvert år. Vi søkte stabilitet. Så spilte vi jo på Nadderud, med byggebrakker rundt. Det var ikke lenger noe fancy, sier Andersson.

 Den nåværende Eidsvold Turn-treneren følger fortsatt klubben fra utsiden.

– Hva mener du er årsaken til at de har havnet i en sånn situasjon?

– Det at de i mange år har ventet på en ny stadion, har selvfølgelig noe å si. Så har de vært tvunget til å hele tiden måtte ha inn nye spillere for å berge økonomien.

– Jeg synes at de har slitt i mange år med å finne tilbake til den morsomme Stabæk-identiteten, hvor de var modige og nytenkende. Det har blitt litt for grått, svarer han.

Bygger stadion for en milliard kroner

Talentfabrikken i en av Norges rikeste kommuner, har sportslig hatt svært variable resultater i årene etter seriemesterskapet.

Samtidig har de fortsatt å produsere store talenter, og solgt spillere for summer andre klubber på samme nivå bare kan misunne dem.

Likevel har de satt seg i en bekmørk situasjon.

– Hvis vi rykker ned vil det medføre vesentlige utfordringer med økonomien. Det vil få konsekvenser få hele klubben og hvordan vi drifter videre, sier Stian Sunde, daglig leder i Stabæk. 

– Hvordan er økonomien i klubben?

– Situasjonen er stabilt utfordrende. Sånn har det vært i Stabæk over mange år. Vi er vant til å snu på krona, svarer Sunde.

– Dere er kjent for å alltid få frem nye talenter, og dere har i flere år solgt spillere for summer andre klubber på deres nivå ikke er i nærheten av. Hvorfor er det da stabilt en utfordrende økonomi i klubben?

– I Stabæk har vi hvert år budsjettert med store inntekter fra spillersalg. Det har vi alltid fått til, også i år. Men vi har ikke evnet å skape nok inntekter på andre kommersielle plan, som ved sponsorer. Der har vi en vei å gå.

Ved siden av den nedslitte hjemmebanen, bygges det endelig en ny arena.

Prislappen er 997 millioner kroner. 

Stabæk skal etter planen flytte inn der i april. 

Kommunen står for byggingen, men i likhet med da Stabæk flyttet til Telenor Arena vil det bli økte kostnader for klubben ved å spille på en større arena.

Klubben har ikke foreløpig et helt konkret tall på hvor mye mer det vil koste å spille på den nye stadion, men det skal være snakk om flere millioner kroner.

– Jo nærmere vi eventuelt skulle komme det, jo mer kraft må vi legge i det å orientere oss om hva et nedrykk vil medføre av kostnader. Det er lett å tenke seg at det eventuelt vil få store konsekvenser. Men vi har stor tro på at vi ikke kommer til å rykke ned, sier Sunde.

Underveis som resultatene har uteblitt denne sesongen, har det også dukket opp et mulig problem.

Dersom Stabæk rykker ned til 2. divisjon, oppfyller de ikke kravet i leieavtalen om elitefotball slik det står nå.

Daglig leder i klubben er til TV 2 nå klar på at det kommer til å løses i samarbeid med kommunen om de skulle rykke ned.

Ble overtalt til retur

Vi sitter med Jönsson på den gamle tribunen på Nadderud og skuer bort mot stadion som bygges.

Den tidligere suksesstreneren et klart svar på hvorfor han mener resultatene har uteblitt de siste årene.

– Det har vært så mange utskiftninger. Altfor mange. Det skaper lite trygghet, sier svensken som nå er trener for klubbens kvinnelag.

Han dro fra Stabæk i 2011 for å bli hovedtrener i Rosenborg. 

Etter flere år ute i ulike klubber, ble han i 2019 overtalt til å komme tilbake til Bærum.

– Jeg tenkte en stund på om jeg ville, for hvordan skulle vi overgå det vi gjorde i forrige periode? Likevel ble jeg overtalt. Den gang var det heller ikke snakk om at det skulle bli gull her. Da lå laget ganske godt plassert under nedrykksstreken, minnes han.

Jönsson reddet plassen i første sesong. Andre sesong ble fulgt opp av en ny åttendeplass. 

Så fikk han i 2021 beskjeden om at han ikke var ønsket med videre, etter en trøblete start på sesongen for laget.

– Angrer du på at du kom tilbake?

– Det er ingenting jeg angrer på, men det er nok ikke alle som hadde gjort det. Vi kunne ikke overgå det som vi fikk til første gangen jeg var her, selv om noen håpet på det. Det var ikke realistisk. Vi fikk to åttendeplasser og solgte spillere for 200 millioner kroner. Det ga stabilitet, svarer han.

Stabilitet har det vært lite av de neste årene.

Eirik Kjønø, Lars Bohinen, Bob Bradley, Jörgen Wålemark og Bjørn Helge Riise (var midlertidig hovedtrener) har vært hovedtrenere i klubben etter at Jönsson var ferdig med sin andre periode.

Nå har Mikael Stahre fått oppgaven med å redde klubben fra nedrykk.

Trodde han fikk hjerteinfarkt

– Jeg har ikke vært ordentlig glad etter en kamp på over ett år, sier supporterleder Posse Sandboe.

Han sliter med å få forstå hvordan klubben på 2,5 år har gått fra å ligge blant de tre beste i Eliteserien før sommeren, til å nå kjempe om å unngå nedrykk fra OBOS-ligaen.

– Det er nesten en gåte. Vi har på den tiden blant annet klart å gi fra oss en ledelse på 4–0 over Egersund til å tape 4–5. Du får en tro på at det ikke finnes noen grense for hvor langt til helvete det kan gå. 

Supporteren har hatt så mye vondt av å følge klubben de siste årene, at da de gikk opp i ledelsen for andre gang i kvartfinalen i cupen mot Kristiansund tidligere i år, ble han sterkt preget.

– Jeg trodde oppriktig at jeg fikk hjerteinfarkt. Hele følelsen på den ene siden av kroppen ble borte. Det er jo ikke trygt. Vi må ha hjertestarter der, sier han.

Posse Sandboe tar i bruk store ord om hva det vil ha å si for klubben om de nå skulle rykke ned.

– Det er ikke mulig å fatte rekkevidden av den krisen. Det vil være en katastrofe ingen orker å tenke på, sier supporteren.