– Ganske patetisk – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan

– Det er ikke meningen å klage gjennom hele boka, jeg håper ikke det fremstår sånn.

Det sier herrelandslagets spilleransvarlige Brede Hangeland til NRK.

15. oktober gir han ut en bok basert på interne notater fra Norges VM-opphold i USA.

NRK har fått tilgang på boken – og Hangeland er helt åpen om at mesterskapet også hadde sine krevende skyggesider.

– Ganske patetisk

Hangeland er i boka tydelig på at VM er en endeløs rekke av inntrykk med «folk og skrål og politi og styr overalt».

Og det er flere som får passet sitt påskrevet.

Da landslaget på dag 25, søndag 21. juni, skulle reise fra hotellet i Greensboro til New Jersey for å spille kamp to i VM, dukket det opp en situasjon som fikk ham til å riste på hodet.

«Personalet stiller seg opp i gangen og klapper og hoier da vi går ut i bussen. Det er selvfølgelig godt ment, men det føyer seg bare rett inn i rekken av totalt overdrevne situasjoner vi må forholde oss til. Det slår meg at det vi forsøker å gjøre, er å skape mest mulig normalitet innad i gruppen, mens verden utenfor mister hodet og går fra konseptene. Denne konstante oppmerksomheten er ikke bra. Det er en kunstig verden. Klappe for at noen går gjennom en gang? Det er objektivt sett ganske patetisk.» skriver han.

– Var ikke dette bare en hyggelig gest, Hangeland?

– Det er viktig for meg å si at alt som står i boken, er skrevet den dagen det skjedde og i den sinnstilstanden jeg var i der og da. Noe av det kan jeg lese nå og synes er litt spesielt, innleder han overfor NRK.

– Helt unødvendig

Han understreker at han opplevde VM som en veldig unaturlig virkelighet.

– Det var en helt vanvittig oppmerksomhet hele veien som opplevdes ganske spesiell. Det er min personlige mening, så folk kan godt være uenige, men det var så mye klapping og oppstyr. Det føltes helt unødvendig at vi i tillegg skulle få applaus bare for å gå gjennom gangen. Jeg skjønner jo at det var godt ment fra deres side, men summen av alt dette ble veldig kunstig for meg, sier han.

– De er totalt inkompetente

Det var ikke bare klappingen han reagerte på.

Også sikkerhetspersonalet på Norges VM-hotell i Greensboro får gjennomgå.

«De er totalt inkompetente. Isolert sett er det en skandale, men det er ikke dette som avgjør om VM blir bra eller ikke», står det.

NRK ber Hangeland utdype.

– Det var veldig tydelig for meg at mange av dem som var der, ikke hadde noe erfaring med det. Jeg skal ikke vurdere hvilken opplæring de hadde fått, men det var ikke noe spesielt imponerende opplegg. Det var det ikke, sier Hangeland.

– Var det noe spesielt du stusset over?

– De satt der og bemannet etasjene, men fulgte bare delvis med mens de satt på telefonen. Det opplevdes ikke akkurat som om de var på vakt. I en del andre byer var det på et helt annet nivå, så det var stor forskjell fra Greensboro til Boston og New Jersey. Enkelte steder fremsto det veldig proft, mens i Greensboro var nivået spesielt lavt, sier han.

NRK får opplyst at det var et selskap ansatt av Fifa som stilte med sikkerheten på VM-nasjonenes hotell under mesterskapet. NRK har tilbudt Fifa å kommentere kritikken fra Hangeland, men har i skrivende stund ikke fått svar.

NRK erfarer at NFF etter hvert løste sikkerhetsutfordringene på hotellet med økt tilstedeværelse av lokalt politi.

Holmgren roste sikkerheten

Hangelands kritikk står i kontrast til det landslagsspiller Marcus Holmgren Pedersen sa til NRK om sikkerheten på hotellet etter den første uken i Greensboro.

– Blant annet på hotellet så tror jeg vaktene må stå slik at de kan se person til person. Så det er ganske mye mer sikkerhet enn det vi er vant med, sa han til NRK, og beskrev opplegget som «betryggende».

Allerede 3. juni, 13 dager før Norges første VM-kamp mot Irak, forteller Hangeland at det begynte å gå opp for ham hva han og laget sto overfor.

Den dagen Norges tidligere landslagskaptein tildelt ansvaret for å ta seg av pressekonferansen utenfor hotellet, og Hangeland forteller at han var uforberedt på omfanget som ventet ham.

Han trodde det hovedsakelig var norsk presse som var til stede, men da han møtte opp sto det et enormt pressekorps, inkludert 5-6 amerikanske TV-kanaler, og ventet på ham.

– Skyt meg

I boka stempler han de amerikanske journalistene som «til dels helt uvitende» om fotball og Norges lag.

Dette gjentar seg 10. juni, da landslagssjef Ståle Solbakken igjen har bedt Hangeland ta seg av en pressekonferanse i Greensboro.

De amerikanske journalistene gikk Hangeland på nervene nok en gang, og i boken stempler han kunnskapsnivået deres som under enhver kritikk.

Han er gjennomgående nådeløs i sin beskrivelse av de journalistene han møtte på sin vei i USA, også de norske.

Lørdag 20. juni fikk han nok.

«Jeg skal ha pressekonferansen også i dag. Det er en prøvelse. Ingen merker det, men jeg har lyst til å spy av dette teite sirkuset. Hjelpeløse spørsmål som ikke avslører noen som helst evne til fotballfaglig analyse, men som bare springer ut av den hjemlige debatten: Bør Ødegaard vrakes? (Nei.) Var det riktig å gi spillerne fri? (Ja.) Hvorfor var spillerne preget av alvoret mot Irak? (Hvem ville ikke vært det? De er mennesker.) Skyt meg, nå.» skriver Hangeland i boka.

– Stiller meg lagelig til for kritikk

Hangeland er også opptatt i boka av å få frem hvor stor opplevelsen var – og hvor fornøyd han er med gjennomføringen både fra spillere og støtteapparatet.

– Men ble VM mer slitsomt enn du hadde sett for deg?

– Det var vanskelig å ha noen forventninger til hvordan det skulle bli, men jeg synes det var en heftig opplevelse. Batteriet var helt flatt mange ganger i løpet av mesterskapet, og spesielt mot slutten. Det var en utrolig krevende tid, men selvfølgelig også utrolig givende når det gikk så bra som det gjorde, sier han.

– Du er ikke redd for at dette vil fremstå litt som klaging og sutring fra en som var med på noe veldig stort?

– Jeg stiller meg jo lagelig til for kritikk. Det må jeg tåle. Jeg håper at når folk leser hele boka, at de sitter med et inntrykk av at det var en fantastisk opplevelse, men også mye rart. At det var sinnssykt hardt arbeid, og belønningen var det vi var med på – som jeg aldri ville vært foruten. Men det var veldig mange spesielle ting , altså, og det står jeg for.

Boken gis ut på Aschehoug 15. oktober.