Utøverfrykt: – Ingen turte

Peder Kongshaug er ikke redd for å si ifra. 

I fjor freste han mot skøyteforbundet (ISU), da sporten åpnet for russiske og belarusiske utøvere i OL. 

Han nølte heller ikke med å kalle hoppskandalen «mekanisk doping», da det sto på som verst.

– De var redde

Nylig slo Kongshaug alarm etter å ha gått gjennom ISUs regnskap, som viser en formue på 3,4 milliarder kroner.

– Idrettens penger må tilbake til idretten og ikke byråkratene som lever av den, sa 24-åringen til NRK.

I ettertid økte trykket i innboksen.

– Det første man merker er jo hvor hissige blodfansen blir, forteller rogalendingen til TV 2.

I tillegg har flere utøvere takket Kongshaug for at han tok opp problemet.

Særlig én melding gjorde inntrykk.

– Det var en jente som takket meg for at jeg brukte stemmen min. Dette var noe de hadde snakket om i deres land, men ingen turte å si det, fordi de var redde for konsekvensene.

– Hva var hun redd for?

– Det var frykten for å bli sett veldig ned på.

– Da føler jeg jo at jeg har gjort noe riktig, utdyper verdensmesteren.

– Er dette en kjent utøver?

– Nei, hun var mer frustrert over at de store utøverne i hennes land ikke turte å si ifra.

Lønnskostnadene i ISU har nær tredoblet seg på ni år, samtidig som inntjeningen har falt. 

Premiepengene til utøverne har stått stille siden 90-tallet, uten å ha blitt justert for inflasjon. 

– Det er jo direkte urettferdig at ISU i perioden der ting har gått dårligere og dårligere, har økt lønnskostnader, mens utøverne har fått mindre og mindre. 

– Samtidig har vi gått fortere og fortere, og satt verdensrekorder, fortviler siddisen.

Konfrontert med frustrasjonen svarer ISU-president Jae Youl Kim at de har et mål om at premiepengene til utøverne skal økes betydelig.

– Vi planlegger å legge frem et forslag for ISU-kongressen i juni neste år, slik at ISU kan levere økninger fra neste sesong, sier Kim til TV 2.

ISU skriver også at de har gjort flere tiltak for å øke engasjementet rundt publikum, fans, media og forretningspartnere. 

«Dette gjøres for å støtte skøyteløp og fremfor alt skøyteløperne».

ISUs svar om økonomi

Siden president Jae Youl Kim ble valgt, har ISU jobbet godt med å implementere «Visjon 2030», ISUs langsiktige strategiske plan for vekst.

ISU har gjort betydelige investeringer for å gjøre skøyter mer spennende og engasjerende for fans, kommersielle partnere og media.

Disse forbedringene vil drive inntektene som trengs for å beskytte og støtte utøvere, og for å utvikle neste generasjon skøyteløpere.

Det er noe som igjen vil øke appellen til skøyting og skape en positiv sirkel av fremgang.

I dagens raskt utviklende sportsverden, der publikums forventninger og engasjementsmønstre stadig endrer seg, er det også viktig å investere i innovasjon og kommersiell appell. Dette for å forbli relevant og opprettholde interessen.

Ved å jobbe mot «Visjon 2030» har ISU fått inn nye talenter, teknologier og ideer, og levert en rekke banebrytende initiativer den siste sesongen.

Vi har blant annet lansert «Short Track World Tour», en fornyet modell for arrangementsvertskap. I tillegg til andre forbedringer, oppgraderinger av digitale plattformer og sterkere kommersielle og mediesamarbeid.

Alle disse tiltakene tjener samme mål: å styrke engasjementet med publikum, fans, media og forretningspartnere for å skape merverdi – verdi som reinvesteres for å støtte skøyteløp og fremfor alt skøyteløperne ytterligere.

– Skøyteløpere er fortsatt hjertet i alt vi gjør. «Visjon 2030» er vår plan for å gjøre skøyting mer attraktivt, for å generere større ressurser som kan brukes til å gi enda mer støtte til skøyteløpere. ISU har allerede økt investeringer i utøverutvikling og velvære, introdusert initiativer som «Calm Zone», gitt ytterligere økonomisk støtte til medlemsforbund for å beskytte utøvere, styrket vårt antidopingprogram, og utviklet digitale plattformer som forbedrer utøvernes synlighet og engasjement, sier ISU-president Jae Youl Kim.

Han legger til:

– Når jeg ser fremover, er det min intensjon at premiepengene til utøverne våre skal økes betydelig. Denne forpliktelsen er en sentral del av «Visjon 2030», som jeg delte med ISUs medlemmer på kongressen vår i 2024. ISU-rådet støtter denne intensjonen, og vi planlegger å legge frem et forslag for ISU-kongressen i juni 2026, slik at ISU kan levere økningene fra neste sesong.

Samtidig effektiviserer styringsreformer beslutningstaking, reduserer driftskostnader og styrker strategisk smidighet. Det sikrer fremgang for ISU-idrett og -arrangementer på mer effektive måter.

TV-bønn 

Nå ønsker Kongshaug at måten sporten formidles på skal endres.

– Ingen vil se på skøyter og at isen smelter i åtte til ni timer, som stevnene varer i dag. 

24-åringens drøm er enda hyppigere konkurranser, men kortere stevner. Det vil gi et mer komprimert og spennende produkt. 

De siste årene har det vært over en måned uten internasjonale konkurranser midt i sesongen. 

– Dette er drepende for interessen, sier skøyteprofilen.

Kongshaug mener stevnene er altfor lange med mange kjedelige vanningspauser, som skaper et dårlig TV-produkt, ifølge ham. 

– Det blir bare ekstra timer med sending, som blir en stor lapskaus.

– Hva er en perfekt TV-sending?

– Maks én time, uten vanning og gjerne ute. Da kan hvem som helst vinne, fordi forholdene endrer seg. Det gjør at det vil bli spenning fra første stund. 

ISU svarer at de legger stor vekt på tilbakemeldinger fra skøyteløperne.

«Det jobbes for å redusere tiden og hyppigheten av pauser, uten at det går på bekostning av verken sikkerhetstiltak eller rettferdige konkurranseforhold for skøyteløperne», uttaler de blant annet. 

ISUs svar om formatet

Når det gjelder kringkastingsformatet for hurtigløp på skøyter, legger ISU stor vekt på tilbakemeldinger fra skøyteløperne.

Justeringer av arrangementsformater krever nøye evaluering for å balansere behovene til alle.

ISU streber etter å gi kringkastere en rekke tidsplanalternativer som kombinerer forutsigbarhet med fleksibilitet, slik at de kan planlegge dekningen rundt foretrukne arrangementer, samtidig som de tjener publikums interesser.

Parallelt gjøres det en innsats for å redusere tiden og hyppigheten av pauser i overflatebehandlingen. Uten at det går på bekostning av verken sikkerhetstiltak eller rettferdige konkurranseforhold for skøyteløperne.

I løpet av OL-sesongen følger konkurranseprogrammet en annen struktur.

For de kommende verdenscupkonkurransene (november–desember), som fungerer som kvaliksarrangementer til OL 2026, vil alle syv olympiske distanser for både kvinner og menn – totalt 14 konkurranser – bli inkludert i hver verdenscup, med daglige programmer med fire til fem forskjellige løp.

Hver av disse syv olympiske medaljeøvelsene krever og fortjener omfattende TV-dekning.

I selve lekene vil sendingen fremheve én medaljeøvelse per dag, slik at hvert distanse får plass i søkelyset. Det gir publikum en forbedret og fokusert seeropplevelse for dette mindre antallet arrangementer.

– Lever som en munk

Mannen som suste inn til VM-gull på Hamar i mars er i sitt livs form.

– Jeg gikk to sekunder raskere på sommerløpet på 1500 meter, under helt like forhold som i fjor. Det er ingenting som er bedre enn å få slike signaler, sier han.

Det kommer ikke gratis. 

– Frem mot OL skal jeg leve som en munk.

Kjæreste og familie støtter livsstilen. 

– De er klar over betingelsene. Da blir det ekstra gøy for de og, og forhåpentligvis få dele et nytt gull sammen til vinteren.

På startstreken under vinter-OL i februar er målet at ingenting kunne blitt gjort annerledes for utfallet.

– Slik maksimerer jeg sjansen for gull og minimerer sjansen for skuffelse. Da vet jeg at det ikke var en natt hvor jeg var ute og la meg seint. Det var ikke dårlig kosthold eller at jeg sto over trening. 

Kongshaug har hatt en prikkfri oppkjøring. Motivasjon er lett å finne, fordi:

– OL har vært drømmen og motivasjonen helt siden jeg var ungdom.