Trosset foreldrene: – Det var knallhardt

Det blåser en kjølig vind inn over det grønne gressteppet. 

Sævar Atlí Magnusson sitter i shorts og en tynn genser. 14-15 grader regnes tross alt som en god sommerdag på Island.

– Nei, dette går helt fint. 

Ikke så rart, kanskje, for 25-åringen har vært brennhet i Brann og ble torsdag matchvinner mot Utrecht i Europaligaen. 

I dette intervjuet forteller islendingen om hva han tror årsaken til den umiddelbare suksessen er. 

Han forteller også om da onkelen, som stod ham veldig nær, døde brått. 

Men vi begynner med da Magnússon trodde han var ferdig som fotballspiller.

Holdt på å gi opp 

17 år gammel ble Magnusson tatt ut på U17-landslaget på Island. Det gjorde at han begynte å tenke på en karriere utenfor øyas grenser. 

Men som for de fleste tenåringer pekte ikke pilen kun oppover. 20 år gammel stod han på stedet hvil i karrieren. Gjennombruddet lot vente på seg. 

– Jeg var kaptein i Leiknir, men vi spilte på andre nivå på Island. 

Han så flere jevnaldrende talenter ta steg, bli kjøpt opp av større klubber på Island eller solgt til utlandet.

På et tidspunkt virket det håpløst å skulle bli en som kunne leve av fotballen. 

– Jeg tenkte at drømmen muligens var over.

Sævar skjønte at noe måtte gjøres. En lederrolle i Leiknir var hyggelig, men langt unna det han hadde håpet på kun få år tidligere. 

Magnússon ga seg selv et halvt år på å ta nødvendige steg. 

– Jeg la virkelig alt i potten. 

Livet bestod av trening, mat og søvn. 

– Jeg sluttet i jobben, begynte å trene to ganger daglig. Første økt var 06.30 om morgenen, før jeg trente med resten av laget klokken 17.00 på ettermiddagene. Det var knallhardt. 

Det var hardt og en smule upopulært. 

Foreldrene var imot valget. Det innebar at trening var alt sønnen skulle konsentrere seg om. 

Det eneste han kunne gjøre for å overbevise skeptikerne rundt middagsbordet hjemme var å gjøre jobben skikkelig. 

Og egentreningen ga effekt. 

– Jeg la på meg seks-syv kilo i muskelmasse. Den kommende sesongen scoret jeg 10 mål på 13 kamper for Leiknir i den øverste divisjonen.

Etter seks måneder med knallhard jobb var han en plugg man ikke lenger kunne herje med på banen.

Det gjorde måltjuven attraktiv og 5. august 2021, 21 år gammel, ble han hentet til danske Lyngby. 

Drømmen var blitt virkelighet. 

Men det var også milevis hjemmefra han skulle få livets tyngste beskjed. 

– Det traff meg utrolig hardt 

Livet i Lyngby var bra. For første gang i livet bodde han alene. På banen gjorde islendingen sine saker solid. 

Innsatsen han hadde lagt ned bar frukter. 

Så kom en telefon fra Island.  

– Jeg var i Danmark da jeg fikk høre at onkelen min var syk. Han hadde fått uhelbredelig kreft.

Sævar og Onni var tette som tyver. Onkelen elsket å følge nevøens karriere. Nevøen var veldig glad for den tette kontakten.

– Alt skjedde så fort. Han fikk diagnosen, skulle opereres neste dag, men døde under operasjonen. Det var et sjokk.

Magnússon la ut en rørende hyllest til onkelen på Instagram: 

Kjære Onni, jeg savner deg så mye, og jeg er så lei meg for at jeg ikke kunne være sammen med deg de siste ukene. Men jeg lover deg at alt jeg gjør resten av livet mitt vil ha målet om å gjøre deg stolt

– Det traff meg utrolig hardt, men det tok lang tid før jeg virkelig lot det gå inn over meg. Det tok ett års tid før det virkelig traff meg. Jeg hadde ikke hatt tid til å bearbeide følelsene mine. 

Onni fulgte nevøens karriere tett. Han var flere ganger i Lyngby da Magnusson spilte der. Han sendte alltid tekstmeldinger med tilbakemeldinger. 

– Han var alltid stolt av meg, uansett hvordan jeg gjorde det. 

Magnússon spilte kamp dagen etter onkelens dødsfall.

– Jeg husker ingenting fra den kampen. Jeg tror jeg spilte 45 minutter, men det gikk ikke bra.  

Det er gått tre år siden onkelen døde brått. Magnússon blir fremdeles beveget av å snakke om Onni.

Det tragiske dødsfallet har endret 25-åringens måte å tenke på.  

– Tidligere spilte jeg fotball fordi det var gøy, og jeg gjorde det for meg selv. 

– Nå spiller jeg for ham, familien og vennene mine hver gang jeg går på fotballbanen. 

En umiddelbar suksess 

Ti ganger har Sævar Atli Magnússon tegnet seg på scoringslisten for Brann. 

Han har spilt 15 kamper. 

– Jeg tror det handler om hvordan jeg ble mottatt her i klubben, i garderoben. Jeg føler jeg passer inn her. 

Hvert 112. minutt kommer det en ny scoring fra Branns nummer 22. 

Den anvendelige islendingen forteller at han alltid har hatt evnen til å score mye, men at han sjelden har spilt på lag som har dominert i den grad Brann gjør. 

– Vi kommer til mange muligheter. Jeg har scoret ni, men burde nok hatt elleve, kanskje tolv mål, sa islendingen i intervjuet som ble gjort før han bikket tosifret antall scoringer mot Utrecht i Europa League.