Samme by, to verdener

Tirsdag møtes Christiania BK og Heming til sesongens viktigste kamp. Det handler om opprykk til tredjedivisjon – men også om klasseforskjeller, levekår og hvem som egentlig får plass på banen i dagens Oslo.

Jørgen Wik Grydeland

Jeg er fra Oppsal, bor på Oppsal, har spilt for Oppsal og jobber i Oppsal IF – nå som daglig leder. Jeg brenner for breddefotballen gjennom både arbeid og hobby og ivrer etter å løfte frem både opp- og nedturer fra grasrota i norsk fotball.

Store forskjeller

Fotballen speiler ikke bare forskjellene i Oslo – den forsterker dem. «Den delte fotballbyen» er bare et ekko av en hovedstad som deler seg på midten.

På den ene siden finner vi Christiania BK. En ung klubb bygget på entusiasme, fellesskap og med et tydelig mål: Å gjøre fotball tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomiske ressurser.

De holder til i Bydel Gamle Oslo. En bydel som kommer skjevt ut på nesten alle statistikker om levekår, inntekt, helse og tilgang til fritidstilbud.

Her er det ingen heltidsansatte trenere, store sponsorbudsjetter, velutviklede strukturer, vinteråpne fotballbaner, dyre akademitilbud eller tilgang til uendelig med ressurser.

Klubbens utgangspunkt bunner i et tydelig sosialt formål: Å gi barn og unge i byens mest pressede områder et sted å høre til.

På den andre siden finner vi Heming. En tradisjonsrik klubb med flere tusen aktive medlemmer. En klubb som kombinerer bredde med utvikling og som skal gi et tilbud som tar hensyn til motivasjonsnivå.

De holder til i Bydel Vestre Aker. En bydel med høy gjennomsnittsinntekt, lav andel uføre, høy levealder og høy deltakelse i fysisk aktivitet.

Her er det fulltidsansatte trenere, store sponsorbudsjetter, velutviklede strukturer, vinteråpne fotballbaner, dyre akademitilbud og tilgang på gode ressurser.

Ressursgrunnlaget og betalingsviljen gjør at Heming derfor kan tillate seg en mer helprofesjonell hverdag, med fokus på høy kompetanse og utvikling.

Det er to klubber og to virkeligheter. Det er øst mot vest. Det er betong mot silketeppe. Det er vinterstengte baner mot byens største vinteråpne fotballanlegg. Det er lommerusk mot tjukke lommebøker. Det er treningsleir på Tøyensenteret mot treningsleir på Marbella. Forskjellene er ikke bare strukturelle, men også symbolske.

Der Christiania BK kjemper for alt – har Heming alt.

Noen likhetstrekk?

Likevel, midt i alle forskjellene, finnes det også noe felles. Begge klubber samler ungdom som elsker å spille fotball. Begge klubber har trenere som brenner for spillerne sine. Begge klubber tar vare på sitt lokalsamfunn – selv om de gjør det på litt ulike måter. Begge klubber ønsker det beste for sine medlemmer og begge klubber møter til kamp med stolthet for drakta de representerer.

Og de må forholde seg til de samme rammene. Fotballen er enkel sånn. Reglene er like for begge lag. Christiania BK starter ikke med 10 spillere fordi Bydel Gamle Oslo har et dårligere fritidstilbud. Heming starter ikke med 1-0-ledelse fordi kvadratmeterprisen i snitt er høyere i Bydel Vestre Aker.

Det er kanskje derfor en slik kamp betyr så mye? Nettopp fordi ulikhetene viskes vekk når dommeren blåser i fløyta? Klubbene representerer ytterkantene i den delte hovedstaden, men lidenskap for spillet, vilje, et sterkt fellesskap og en tro på at fotballen kan være en vei til noe større, kan ikke kjøpes for penger.

Våkne opp, Oslo!

La det likevel ikke bli en sovepute, Oslo. For selv om lidenskap, fellesskap og vilje kan trumfe mye, så er fotballklasseskillet i hovedstaden blitt så betydelig at vi ikke lenger kan snakke om like forutsetninger og fotball for alle. Det er Titanic og mange befinner seg på tredje klasse.

Statistikken viser at barn i vestlige bydeler har langt høyere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i øst. Det påvirkes blant annet av banetilgang og økonomi. Når vi også vet hvor stor forskjell det er på tilbudet som faktisk gis til en 9-åring på Tøyen og en 9-åring på Slemdal, så bør noen våkne opp.

Dette er verken Heming eller Christiania BK sin feil. Heming utnytter sine forutsetninger fullt ut, mens Christiania BK fyller et tomrom med bind for øynene og hendene bundet på ryggen. Begge gjør det de kan, men med helt ulike forutsetninger.

Dette er politisk betinget, og det handler om prioriteringer og forståelse. Hvis vi virkelig mener at fotballen skal være for alle, må vi sørge for at avstandene ikke blir større. Fotballen skal samle, ikke skille.

Så når lagene entrer banen tirsdag kveld, er det mer enn et opprykk som står på spill. Det er to lag med samme drøm – men med helt ulikt utgangspunkt. De bærer med seg to ulike virkeligheter.

For Heming vil et opprykk være avgjørende for å ta det neste steget sportslig. Et resultat av mange år med tung satsing. For Christiania BK handler det kanskje om noe enda større: Å bevise at det går an å få mye ut av lite. At fellesskap kan konkurrere med fasiliteter, og at fotball fortsatt kan være et verktøy for noe langt mer enn bare sportslige resultater.

Lykke til Heming. Lykke til Christiania BK.