Forbløffet av Herrem

I juni fikk Camilla Herrem den nedslående beskjeden om at hun har fått brystkreft. 

Da satte den tidligere landslagsvenninnen Emilie Hegh Arntzen seg på et fly til Sola. 

Hun ville være der, fysisk, tett på, for å støtte den gode venninnen i det som nå skulle bli en av livets tøffeste kamper.

– Jeg hadde lyst til å stille opp for henne og hun ønsket et besøk, så det var bare å hive seg rundt, sier Emilie Hegh Arntzen til TV 2. 

– Hun er en av mine nærmeste venninner, så jeg var bekymret. Man lurer jo på hvordan det går, og vil at hun skal ha det bra, legger hun til. 

– Fant hverandre

De to møttes for første gang i Trondheim da Hegh Arntzen var på vei til Byåsen og Herrem var på vei bort.

De har aldri spilt på klubblag sammen, men ble kjent på landslaget.

– Vi bare fant hverandre. Det klikket litt ekstra, og vi har fått et veldig bra vennskap, sier Hegh Arntzen. 

Herrem selv setter veldig pris på vennskapet og støtten hun fikk.

Hegh Arntzen er også fadder til Herrems sønn, Noah. 

– Jeg er jo så utrolig glad i den jenta der, som alltid stiller opp uansett hva det er. Hun er en av mine beste venner, som jeg alltid savner i hverdagen min, sier venstrekanten til TV 2.

Lørdag 17.45: Sola – Ikast

TV 2 Play

Ble med på parykk-prøving

De to venninnene snakket mye på telefonen i forkant av møtet i sommer. Hegh Arntzen innrømmer at det var tøft å gå inn døra og treffe venninnen. 

– Jeg var der for å «henge med». Gjøre litt andre ting, le og ha det litt gøy. Det er viktig å gjøre. 

31-åringen ble blant annet med på prøving av parykk. 

– Camilla ville ha én til vanlig bruk og én til trening. Jeg tenkte at «du trenger vel ikke en til trening». 

– Du så ikke for deg da at Camilla skulle være med i sesongstarten og spille mye?

– Nei, svarer Hegh Arntzen raskt og bestemt.

– Jeg tenkte at hun ikke skulle spille før tidligst etter jul. Camilla er en sterk person med en sterk vilje. Jeg er utrolig imponert over hva hun får til. Nå er ikke håndball det viktigste, men det er likevel viktig og riktig for henne akkurat nå. 

Herrem: – Blir helt magisk

Det har blitt mye mer håndball i hverdagen enn det begge de to venninnene så for seg i sommer.

Sist uke scoret Herrem seks mål mot det ungarske storlaget FTC og kom på rundens lag i Champions League. 

– Jeg blir litt tom for ord. Det viser bare hva hun er laget av og hva hun får til, sier Hegh Arntzen. 

– Hvordan blir det å møte henne i kamp?

– Det blir spesielt, men jeg er glad vi får litt tid sammen igjen. Når dommeren blåser i fløyta, glemmer vi at det er en venn på andre laget.

For på lørdag møtes Hegh Arntzen og Herrem i Champions League. 

– Det er litt irriterende å tenke på at hun kan snappe mine baller. Jeg vet at hun alltid ligger der og lurer. Vi følger jo godt med på hverandre og er forberedt på styrker og svakheter.

Herrem ser også frem til å møtes i kamp. 

– Jeg gleder meg aldri til å spille mot Emilie, men jeg gleder meg alltid til å se henne, sier hun og fortsetter: 

– Hun er vel en av de jeg kjenner med best spillerforståelse, så jeg tror jeg skal holde meg rolig når hun har ballen. Uansett så blir det helt magisk å se henne igjen.

Landslagsambisjoner

De to vennene treffes ikke lenger på landslaget. 

Herrem ga seg etter EM-gullet i desember i fjor, og Hegh Arntzen har ikke vært på landslaget på to år etter at hun i årevis var fast inne.

Bakspilleren har etter fire sesonger i rumenske CSM Bucuresti byttet klubb og spiller nå i danske Ikast.

Og selv om hun ikke har spilt en landskamp siden oktober 2023, har hun ikke gitt opp landslagsambisjonene. 

– Jeg ble en forsvarsspiller i CSM Bucuresti og er blitt det i Ikast. Skal jeg kunne konkurrere om en plass på landslaget, må jeg bli en toveisspiller. Det må komme på plass for å ha en mulighet, sier Hegh Arntzen. 

Ikast-spilleren står på 155 landskamper og sju medaljer, deriblant fem gull, for de norske håndballjentene. 

– Det er så mange gode på landslaget og andre har prestert bedre. Det er jeg innforstått med. Men jeg har lyst til å prøve, selv om det kan være som å tro på julenissen, forteller Hegh Arntzen.