- Kan produsere nær 93 millioner kilowattimer
- To store vindkraftprosjekter stoppet i Vindafjord
- Industrien på Haugalandet trenger mer kraft
- Statnett advarer om for lite ny kraftproduksjon
- Kommunene har fått avgjørende makt
- Kraft eller naturinngrep – en vanskelig avveining
- Viktig signal for framtidig industriutvikling
For første gang på ni år har NVE gitt konsesjon til et nytt vindkraftverk i Norge. Vedtaket i Rogaland kommer samtidig som to store vindkraftprosjekter i Vindafjord er lagt bort. For industrien på Haugalandet og i Sunnhordland er tilgangen på mer kraft en av de viktigste forutsetningene for videre vekst og nye arbeidsplasser.
ENERGI: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt Eviny og Norsk Vind tillatelse til å bygge Moldalsknuten vindkraftverk i Sokndal kommune i Rogaland.
Det er første gang siden 2017 at NVE gir konsesjon til et nytt vindkraftverk på land. Vedtaket markerer dermed et mulig vendepunkt etter mange år med stans, konflikt og forsinkelser i norsk vindkraftutbygging.
– Moldalsknuten er et lite anlegg, men dette vedtaket er likevel en viktig milepæl, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.
Kan produsere nær 93 millioner kilowattimer
Vindkraftverket skal bygges mellom Tellenes vindkraftverk og Titania gruver i Sokndal.
Prosjektet omfatter åtte vindturbiner med en høyde på opptil 200 meter. Samlet installert effekt blir inntil 40 megawatt, og den forventede årsproduksjonen er 92,8 gigawattimer (GWh).
Utbyggerne ønsker å ta investeringsbeslutning tidlig i 2027.
NVE mener plasseringen er gunstig fordi området allerede er preget av industri, gruvedrift og eksisterende vindkraft. Det er også lite bebyggelse i nærheten.
To store vindkraftprosjekter stoppet i Vindafjord
Mens Moldalsknuten får grønt lys i Sør-Rogaland, har utviklingen gått motsatt vei på Haugalandet.
I september trakk Eviny planene om Slettene vindkraftverk i Vindafjord. Prosjektet kunne gitt rundt 300 GWh ny kraftproduksjon årlig.
Hydro trakk samtidig meldingen om Haugaland Industrikraft på Bukkanibba, som var planlagt med en mulig årsproduksjon på 350 GWh.
Bakgrunnen var manglende politisk støtte til videre planlegging i Vindafjord kommune.
Til sammen representerte de to prosjektene en mulig årsproduksjon på 650 GWh. Det er omtrent sju ganger så mye som det nye vindkraftverket som nå får konsesjon i Sokndal.
Dette illustrerer hvor store kraftmengder som kan gå tapt for framtidig regional kraftforsyning når planlagte utbygginger ikke blir realisert.
Industrien på Haugalandet trenger mer kraft
Haugalandet er en av Norges viktigste industriregioner, med store kraftforbrukere som Hydro Karmøy og annen energiintensiv industri.
Tilgang på tilstrekkelig kraft til konkurransedyktige priser er avgjørende både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å få etablert ny industri.
Statnett har tidligere beskrevet Haugalandet som et område med stort kraftforbruk, relativt liten egenproduksjon og begrenset kapasitet i strømnettet.
Utfordringen er todelt: Regionen trenger både mer kraftproduksjon og sterkere strømnett for å kunne gjennomføre nye industriinvesteringer.
Hydro har selv understreket at mer fornybar kraft er nødvendig for å videreutvikle virksomheten på Karmøy og sikre framtidige arbeidsplasser.
Statnett advarer om for lite ny kraftproduksjon
Også på landsbasis er mangel på ny kraftproduksjon en voksende utfordring.
I sin langsiktige markedsanalyse, offentliggjort 19. oktober, peker Statnett på at kraftforbruket kan øke betydelig i årene framover.
Men hvor mye industrien faktisk kan vokse, vil avhenge av tilgangen på ny kraft.
Statnett har derfor nedjustert sine forventninger til ny kraftproduksjon fordi det foreligger for få konkrete utbyggingsplaner.
Dette er særlig relevant for Haugalandet, der nye industriprosjekter krever både tilstrekkelig strømforsyning og forutsigbare energikostnader.
Kommunene har fått avgjørende makt
Etter flere år med sterk motstand mot vindkraft fikk kommunene i 2023 større innflytelse over nye utbygginger.
Kommunene må vedta områderegulering før NVE kan gi konsesjon. Det innebærer i praksis at kommunene kan stoppe prosjekter de ikke ønsker.
I Sokndal vedtok kommunestyret den endelige reguleringsplanen 19. oktober. Allerede to dager senere ga NVE konsesjon.
– Både utbygger, kommunen og NVE har jobbet effektivt med denne saken, sier Lund.
Han har tidligere pekt på at kommunale vedtak kan ha stoppet så mye som 10–15 terawattimer planlagt kraftproduksjon på landsbasis.
Kraft eller naturinngrep – en vanskelig avveining
Vindkraftutbygging innebærer samtidig naturinngrep og kan påvirke landskap, fugleliv og friluftsinteresser.
På Moldalsknuten stiller NVE derfor krav til tiltak for å begrense konsekvensene for blant annet fugl og kystlynghei. Det skal også gjennomføres undersøkelser av flaggermus.
Motstanden mot vindkraft i Vindafjord viser at behovet for mer energi må veies mot lokale natur- og landskapsinteresser.
Viktig signal for framtidig industriutvikling
Selv om Moldalsknuten ligger i Sør-Rogaland, har konsesjonen betydning langt utover Sokndal.
Vedtaket viser at nye vindkraftprosjekter igjen kan få tillatelse når kommuner, utbyggere og myndigheter finner løsninger de kan slutte seg til.
For Haugalandet og Sunnhordland er spørsmålet hvordan regionen skal skaffe nok kraft til industrien i årene framover.
Uten økt kraftproduksjon og nødvendig utbygging av strømnettet kan nye industrietableringer bli forsinket eller lagt andre steder. Samtidig må nye energiprosjekter avveies mot naturhensyn og lokal oppslutning.
Moldalsknuten løser ikke kraftutfordringene på Haugalandet, men vedtaket viser at utbyggingen av ny norsk kraftproduksjon kan komme i gang igjen etter mange års stillstand.
