Susumu Kitagawa er en av forskerne som har fått nobelprisen i kjemi. Her fra 2018. Arkivfoto: Ryosuke Ozawa / Kyodo News via AP / NTB
Kuriosa og kjendiser: – Nobelprisvinnerne i kjemi har laget molekylære strukturer med store hulrom, der gasser og andre kjemiske stoffer kan bevege seg inn og ut. Strukturene, kalt metallorganiske rammeverk, kan for eksempel brukes til å høste vann fra ørkenluft, fange karbondioksid, lagre giftige gasser eller drive kjemiske reaksjoner, heter det i kunngjøringen.
Kitagawa er tilknyttet universitetet i Kyoto i Japan, mens Robson er tilknyttet Melbourne-universitetet i Australia. Yaghi jobber ved Berkeley-universitetet i USA.
– De metallorganiske rammeverkene har et enormt potensial. De gir oss tidligere uante muligheter til å skreddersy nye materialer med nye funksjoner, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi.
Siden oppdagelsene har de tre forskerne bygget titusenvis av ulike metallorganiske rammeverk (MOF).
– Noen av disse har potensial til å bidra til å løse noen av menneskehetens største utfordringer. For eksempel har de blitt brukt til å separere PFAS fra vann, bryte ned legemiddelrester i miljøet, fange karbondioksid og høste vann fra ørkenluft, skriver komiteen.
PFAS kalles også «evighetskjemikalier» da de brytes svært sakte ned i miljøet, og forskere mistenker at en rekke varianter av disse øker risikoen for helseproblemer.
Årets første nobelpris ble kunngjort mandag, da medisinprisen gikk til Mary E. Brunkow, Fred Ramsdell og Dr. Shimon Sakaguchi for forskningen på hvordan man kan hindre kroppen i å skade seg selv.
Tirsdagens fysikkpris gikk til John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis for arbeidet deres med kvantefysikk.
Torsdag blir nobelprisen i litteratur kunngjort, og fredsprisen kunngjøres i Oslo fredag. Neste uke står Nobels minnepris i økonomi for tur.
Det hele startet i 1989 med at Robson forsøkte å utnytte atomenes iboende egenskaper på en ny måte, skriver Nobelkomiteen i kjemi i sin kunngjøring. Han utviklet en molekylær struktur som var som en diamant fylt med mange hulrom, hvis grunnlag ble lagt av Kitagawa og Yaghi mellom 1992 og 2003.
Mellom 1901 og 2024 har det blitt delt ut 116 nobelpriser i kjemi til 195 personer.
