Mens hunden Pepper kjempet for livet, var Brenna (28) milevis unna

Allerede i hennes første kamp på Brann stadion, skjøt hun seg rett inn i supporternes hjerter.  

Scoringen på overtid mot gullrivalen Vålerenga snudde til fra 0-1 til 2-1-seier. 

Bergenspublikummet hyllet henne som en heltinne. 

Men Brenna Loveras (28) aller første møte med Brann-fansen var ganske annerledes. 

– Utrolig

TV 2 møter den amerikanske angriperen på en kafé i Bergen. 

Hun forteller om livet som profesjonell fotballspiller i Norge – og om hvordan hun først ble introdusert for Sportsklubben Brann.  

En sen høstdag i 2023 var det en klart for en skjebnesvanger kveld på Brann stadion. 

Skulle Brann eller Glasgow City ta seg inn i gruppespillet i Champions League? 

Amerikanske Brenna Lovera startet på topp for det skotske laget i kampen. 

Det tok ikke lang tid før det bergenske publikummet vartet opp med en voldsom pipekonsert mot henne og lagvenninnene. 

– Jeg husker da jeg dro derifra, så tenkte jeg: «Dette er en sted jeg vil
spille». 

– På grunn av buingen?

– Jepp, sier hun og ler.

– Jeg tenkte «They know what’s up». Jeg vil være den de heier på.

Brann vant 2-0 den oktoberkvelden i 2023 og tok seg inn i Champions League. 

Nesten to år senere returnerte Lovera til Bergen – denne gangen som Branns nyeste spillersignering. 

– Nivået var helt utrolig. Jeg tenkte «det er noe jeg vil oppnå», forteller Lovera i dag om hvor imponert hun ble av laget og klubben. 

Sommeren før hadde en av hennes tidligere Glasgow City-lagvenninner, Lauren Davidson, signert for Brann. 

Skotten spilte en rolle i å overbevise Lovera om at Brann var et riktig steg for henne i karrieren. 

 – Jeg spurte hva hun tenkte om meg i Brann. Hun svarte «Du kommer til å
digge det».

Så langt har Bergen levd opp
til forventningene.

– Jeg elsker det. Jeg har funnet meg raskt til rette, sammenlignet med
noen andre steder. 

Lovera har bred erfaring med ulike bosteder etter å ha spilt i ulike klubber i Portugal, Island, USA og Skottland de siste seks årene. 

Fakta: Brenna Lovera

Navn: Brenna Marie Lovera

Født: 12. mars 1997 i Milford, Michigan (USA)

Klubb: Brann

Posisjon: Spiss

Statistikk: 8 mål på 9 kamper i Toppserien og NM 2025

Karriere:

• 2015-2018: Northwestern Wildcasts (Universitet)
• 2019: IBV (Island)
• 2020: Boavista (Portugal)
• 2022-23: Chicago Red Stars (USA)
• 2023-25: Glasgow City (Skottland)
• 2025-nå: Brann

– Flytting kan jo være vanskelig. Spesielt over et verdenshav,
og uten å kunne det lokale språket, sier hun og fortsetter.

– Jeg og Duolingo har blitt venner.

Språkbarrieren er ingen sak i møte med supporterne.

– Jeg elsker fansen. De er så morsomme. Jeg har det veldig gøy med dem.

To hjem hun alltid lengter til

I seks år har Lovera levd ut drømmen som proff fotballspiller.

 – Har det vært noe ved profflivet som har overrasket deg?

 – Det må være følelsen av å ha to
hjem. Du finner deg til rette der du er, og det føles som hjemme, men så har du
også en familie på den andre siden av Atlanterhavet, sier hun og fortsetter.

 – Når du er hjemme, savner du å spille fotball. Og når du spiller
fotball, savner du å være med kjæreste, familie og venner.

Loveras kjæreste og deres tre
hunder bor i Michigan, USA. Tidsforskjellen er seks timer fra Norge.

 – Det er tøft. Jeg har gått glipp av bryllup, begravelser …

Spesielt tøft har det vært de
siste ukene, da den ene hunden Pepper fikk brått behov for en kostbar
livreddende operasjon.

 – Jeg har hatt Pepper siden universitetet, og vi har gjort alt sammen. Å være så langt unna, og å vite at jeg
ikke kan gjøre noe, sier hun og stopper litt opp.

 – Nå kommer jeg til å gråte. Jeg elsker den hunden så mye.

Pepper fikk operasjonen hun trengte, og er i godt selskap med Loveras kjæreste i Michigan. 

– Hvordan er det å ha sine nærmeste så langt unna?

 – Definitivt ikke lett. Før jeg og kjæresten min ble sammen, var det noe
vi snakket om. Han visste hva drømmen min var. Han og foreldrene mine har nok
vært de mest støttende personene i mitt liv.

Kjæresten til Lovera kommer ofte på besøk. 

 – Han sier «du må følge drømmene
dine. Jeg kommer til å bli her, og vi har mange år sammen. Men en
fotballkarriere er bare så lang.» Han har helt klart vært en klippe, sier hun.

12 år med steppdans

 – Det høres ut som du elsker fotball.

 – Ja,
det er helt klart, sier hun og ler.

 Men det var ikke gitt at det skulle bli fotball Lovera satset på.

– Jeg har
også drevet med andre idretter. Basketball, friidrett, terrengløp
og volleyball. Og så danset jeg i 12 år.

 – Hva slags dans da?

 – Å, jeg
burde kanskje ikke nevnt det, sier hun og ler.

Blant steppdans, jazz og ballett, var balletten den kjedeligste. Da
gikk det for sakte for den aktive Lovera.

 Lagvenninnene hennes i Brann kjenner til hennes tidligere fortid som danser. 

De har til
og med fått en danseopptreden i garderoben.

 – Jeg
hadde fotballskoene på og jeg sa «disse er akkurat som steppesko», og da sa de
«vis oss!» … Og det holder nok på en god stund, sier hun og ler.

 Men det var til slutt fotballen som skulle seire i Loveras liv – kanskje ikke så overraskende. 

 – Faren
min var treneren min i oppveksten. Vi øvde mye i hagen. Jeg har fem eldre søsken
som også drev med fotball.

 Som fireåring snek hun seg med på søsknenes treninger i hagen.

 – Fotball
ble sporten som jeg ikke ville gå glipp av. Jeg elsket det så mye.

Heftig skade

Som for mange andre, har livet som profesjonell fotballspiller også en bakside av medaljen. 

I 2023 skjedde det som ikke skulle skje. 

Loveras akillesscene røk. I hele ni måneder var hun satt ut av spill. 

– Man må
jo være litt dramatisk når man først blir skadet, sier hun med et smil om
munnen.

Påkjenningen var
stor, og like stor var regningen fra sykehuset. Operasjonen og fysioterapien gjennomgikk hun hjemme i Michigan.

– Du kan
si at mitt venstre kne og min høyre ankel er verdt veldig mye. De er kanskje de
dyreste tingene jeg eier, sier hun og ler.

 Hun var likevel
veldig fornøyd med behandlingen hun fikk, og ikke minst tiden hun
plutselig fikk med sine nærmeste.

– Hvordan påvirker det deg nå?

 – Jeg tror
det har gjort meg tøffere. Mye av det som har skjedd siden, har ikke føltes like
vanskelig. 

 Hun tror også
erfaringen har gjort henne mer takknemlig.

– Uansett hva som
skjer, tenker jeg «det var kanskje ikke min beste kamp, eller kanskje det var
det, men jeg fikk gjøre det jeg elsker enda en dag.» Jeg får spille fotball med
mine gode venner, sier hun.

Gulljakt

Førstkommende søndag reiser Lovera og Brann til Oslo for å møte Vålerenga i en kamp som kan sørge for at bergenserne fester et godt grep om gullet i Toppserien. 

Lovera har et tydelig mål for tiden hennes i Brann. 

– Jeg
vil gjerne vinne noen trofeer, sier hun. 

– Jeg vet Champions League er over for oss i
år, men jeg er håpefull for neste sesong.

Hennes langsiktige ambisjonene handler derimot mindre om trofeer. 

– Etter
to store operasjoner, prøver jeg å ikke tenke så mye på hva som blir neste. Jeg
prøver å være der hvor føttene mine er. 

– Jeg er
her for å ha det gøy og vinne, sier hun med et stort smil.