Stemningen i USA blir mer og mer nervøs foran mellomvalget, sier USA-ambassadør Anniken Huitfeldt. Ingen tør spå utfallet.
Ukraina: – Nå er det en veldig nervøs stemning på begge sider av det politiske spektret. Først og fremst fordi veldig få tror på målinger. Målingene har tatt så feil før, så det er veldig stor usikkerhet om hva som egentlig er trenden, sier Huitfeldt til NTB.
Spydspiss
Den norske ambassaden i Washington ligger badet i høstsol tre dager før mellomvalget. Ambassaden regnes som Norges mest prestisjetunge utenriksstasjon og er i dag Norges spydspiss inn mot Trump-administrasjonen. I to år og to måneder har Huitfeldt ledet arbeidet.
Ikke langt unna ligger den amerikanske Kongressen, der Demokratene kan kuppe flertallet i både Representantenes hus og Senatet i valget på tirsdag. Valget regnes som en syretest på Donald Trumps presidentskap.
Men det vil neppe snu amerikansk politikk på hodet, mener Huitfeldt. For i Det hvite hus vil Trump fortsatt trekke i trådene. Særlig i utenrikspolitikken, der presidenten har vide fullmakter.
– Det er viktig å understreke det at vi ikke nødvendigvis vil se så store endringer, sier hun.
– Men det vi ser nå, er at mange snakker om mer tverrpolitisk samarbeid. Det er noe veldig mange framholder i valget.
– USA omtales fortsatt som Norges viktigste allierte. Hva kan et eventuelt nytt politisk flertall i Kongressen ha å si for samarbeidet?
– Det er for tidlig å si, sier ambassadøren.
Driller ferskinger
Men hun går travle tider i møte. Etter jul blir nemlig Kongressen fylt opp av mange ferske representanter, og en av Huitfeldts oppgaver er å møte så mange som mulig og drille dem i norske synspunkter på blant annet forsvar, Russland, Ukraina og ikke minst tollsatser.
– Det er jo veldig mange nye mennesker. Som kan påvirkes, sier Huitfeldt.
– Så det er sånn vi må jobbe. Ta dem enkeltvis og fortelle dem om sikkerhetspolitiske utfordringer, hva vi kan tilby, og hvordan vi ser på de ulike politiske tiltakene som USA har innflytelse over.
Huitfeldt trekker særlig fram Russland. På veggene på kontoret hennes henger et bilde av en russisk ubåt som følges av et norsk overvåkingsfly, og et annet av en satellittstasjon på Svalbard. På møter med amerikanske politikere har hun alltid med et kart som viser hvor tett Norge er på Russland.
– På Russland har vi spesialkompetanse. Vi blir veldig respektert for det vi sier om Russland.
Trump: «Drittland»
I Trumps øyne er imidlertid Norge et «drittland». «Norge suger», sa han nylig i en valgkamptale i Michigan, sur fordi han igjen ikke hadde fått Nobels fredspris.
– Hvordan møter dere slike uttalelser?
Huitfeldt trekker litt på skuldrene. For henne handler det først og fremst om å svare på henvendelser fra journalister i slike saker.
– Men det var færre henvendelser nå enn da det var utfall mot Nobelprisen for en stund tilbake.
Huitfeldt reiser også mye rundt for å ta tempen på tilstanden rundt om i USA og besøkte nylig både Kansas og Missouri. Der er motstanden mot blant annet Trump-tollen stor, forteller hun.
– Tollsatsene skaper mye motstand i det amerikanske samfunnet, slår Huitfeldt fast.
– Kan det skje noe med de tollsatsene USA har innført overfor Norge?
– Det vet vi ikke. Det er uvisst hvor store fullmakter presidenten vil ha i fremtiden dersom ting endrer seg i Kongressen.
Endret taktikk
Men noe har endret seg siden Huitfeldt kom til Washington for drøyt to år siden.
– Den første høsten ble vi invitert til gjennomganger i Utenriksdepartementet hver uke. Det er ikke sånne brifinger lenger. Og vi får mye mindre fra embedsverket enn før, fordi de er mye mindre informert.
Ambassaden har derfor endret taktikk. Nå øves det påvirkning på enkeltrepresentanter i Kongressen. Og ikke minst på amerikanske guvernører.
– De har jo kanskje fått mer makt i amerikansk politikk, mener Huitfeldt.
Men en av de mest verdifulle kildene til informasjon er nå blitt journalister.
– Det er de som kanskje har mest kompetanse til å vite hva som skjer.
(©NTB)
