Iranske parlamentarikere i samtale i Irans nasjonalforsamling. Iran sier nå at de ikke lenger har noen forpliktelse til å legge bånd på landets atomprogram. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB
Økonomi og næringsliv: I forbindelse med tiårsdagen for avtalen lørdag understreker Irans utenriksdepartement at de ikke lenger er forpliktet til å ha noen restriksjoner på landets atomprogram.
– Fra nå av er alle bestemmelsene (i 2015-avtalen), deriblant restriksjonene på det iranske atomprogrammet og de tilhørende mekanismene, opphevet, heter det i uttalelsen.
Her tar også Iran til orde for diplomati.
Men avtalen ble ikke den suksessen det lå an til etter at den første Trump-administrasjon trakk USA fra avtalen allerede i 2018.
For få uker siden valgte dessuten Storbritannia, Frankrike og Tyskland å bruke en tilbakestillingsmekanisme som var innbakt i avtalen. Ettersom Iran gradvis har brutt avtalen som følge av at USA har gjeninnført sanksjoner, og som følge av sommerens israelske og amerikanske angrep, mente de tre landene at avtalen ikke lenger var gyldig. Ved å ta i bruk mekanismen ble også FN-sanksjonene mot Iran gjeninnført.
Kina og Russland var sterkt imot at atomavtalen ble opphevet, men kunne formelt sett ikke legge ned veto mot beslutningen.
– Vi er overhodet ikke i en lignende situasjon. Situasjonen er langt verre, sier Katarinna Simonen, adjunkt ved Helsingfors universitet.
Hun peker på at det ble gjort en omfattende diplomatisk innsats over flere år før avtalen ble inngått for ti år siden. Bare det å få USA og Iran til det samme forhandlingsbordet, var svært vanskelig.
– Det finnes ikke noe slikt grunnarbeid nå, og startposisjonene er svært forskjellige, sier hun til det finske nyhetsbyrået STT.
For ti år siden dro alle stormaktene i samme retning, i dag fører USA sin egen diplomatiske linje, de ønsker sin egen avtale med Iran. Europeerne ønsker seg en annen diplomatisk prosess, samtidig som forholdet mellom Russland og Vesten er på et bunnivå.
Det er vanskelig å tenke seg en lignende prosess nå, understreker hun.
Iran har hele tiden insistert på at atomprogrammet kun har sivile formål og ikke skal brukes til å produsere atomvåpen, og avtalen skulle forsikre omverdenen om at dette stemte, blant annet ved at Iran gikk med på å nedskalere kraftig i anrikingen av uran og åpne for omfattende inspeksjoner ved landets atomanlegg.
Lørdag skulle i utgangspunktet vært en betydelig milepæl for diplomatiet som fikk Iran til å gå med på omfattende restriksjoner på landets atomprogram i bytte mot at internasjonale sanksjoner ble opphevet.
Ifølge eksperter er situasjonen langt verre nå enn før atomavtalen ble inngått mellom Iran på den ene siden og USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU på den andre.
Også Marion Messmer ved den britiske tenketanken Chatham House peker på at dagens situasjon er langt mer komplisert.
(©NTB)
