Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottok rekordmange søknader knyttet til ADHD i fjor, men svært få får medhold.
Innenriks: I 2025 fikk NPE 317 søknader tilknyttet ADHD – en økning på 52 prosent på fem år. Likevel fikk bare sju personer erstatning.
– Det er sjelden vi ser et så lavt tall, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE i en pressemelding.
De fleste søknadene handler om at diagnosen ble stilt for sent. Cordt-Hansen erkjenner at å leve med udiagnostisert ADHD er en stor belastning som kan påvirke livskvalitet, skolegang og jobbmuligheter.
Likevel er ikke dette nok til å få erstatning ettersom NPE etter loven kun vurderer behandlingen ut fra hva helsevesenet visste på behandlingstidspunktet – ikke dagens kunnskap.
– I de fleste sakene var behandlingen rett på det tidspunktet den ble gitt, ut fra datidens kunnskap og praksis, sier hun.
Cordt-Hansen peker også på en ny utfordring: stadig flere søknader ser ut til å være skrevet med hjelp av kunstig intelligens (KI). Det kan gjøre søknadene vanskeligere å behandle.
– Når søknadene blir for lange, kan det være vanskelig for oss å se hvor søkeren mener det har skjedd en feilbehandling. Hovedpoenget kan drukne, sier hun.
NPE kan gi erstatning for feilbehandling hos fastlege, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og distriktspsykiatrisk senter (DPS). Men manglende oppfølging fra skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barnevern gir som hovedregel ikke rett til erstatning.
(©NTB)
