For første gang siden februar skal Russland og Ukraina holde direkte samtaler om å gjøre slutt på krigen. USAs president Donald Trump synes å være den eneste som har høye forhåpninger.
Ukraina: Samtaler i Miami, Oslo, Brussel og på telefon. Mange prøver å gjøre slutt på krigen i Ukraina, i mange spor – så mange spor at flere EU-ledere har reagert.
Både Danmarks og Italias statsministre uttrykte misnøye med at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb snakket direkte med Russlands president Vladimir Putin på telefon, selv om dette skjedde med støtte fra Ukraina.
Eneste forhandlingsspor
Men Emiratenes hovedstad Abu Dhabi er fortsatt det eneste stedet der Russland og Ukraina formelt forhandler med hverandre, med USA som mekler. Det har ikke skjedd siden februar. Europa har også sendt representanter for å delta. Ukrainas delegasjon ledes av etterretningssjef Rustem Umerov, mens Russlands ledes av en av Putins nærmeste medarbeidere, Vladimir Medinskyj.
Sist måned klarte man med amerikansk hjelp å bli enige om en lokal våpenhvile rundt småbyen Olesjky ved munningen av Dnipro-elva, som sørget for at noen av innbyggerne kunne evakueres og sårt tiltrengt nødhjelp kunne komme inn i byen.
Langs resten av den 1200 kilometer lange frontlinja foregår imidlertid det meste som før, og begge sider angriper også langt bak frontlinjen med raketter og droner som tidligere. Ukraina vil ha flere slike lokale våpenhviler, Russland er mer skeptisk, skriver nyhetsbyrået AFP.
Trump tror på snarlig avtale
I et intervju med TV-programmet «60 Minutes» søndag uttalte USAs president Donald Trump at han mente det lå an til en fredsavtale snart, slik han har sagt flere ganger tidligere. Han tror Ukraina kan komme fra det med endrede grenser – noe Ukraina har gjort det klart at er uaktuelt.
Da journalisten Ross Douthat stilte Trump et spørsmål om hvorvidt han blir holdt for narr av Putin, var svaret tydelig.
– Nei, det tror jeg ikke.
Hva Trumps utsendinger kan få til i Abu Dhabi under forhandlinger mellom to sider som står langt fra hverandre, gjenstår å se. For der Ukraina nekter å oppgi territorium eller muligheten til å kalle på allierte dersom Russland invaderer på ny, nekter Russland fortsatt å gå bort fra at Ukraina må oppgi territorium og forbli nøytralt.
Russerne skeptiske til Europa, ukrainerne skeptiske til USA
Russerne er skeptiske til å ha Europa ved bordet, og mandag gjorde den russiske regjeringens pressesjef Dmitri Peskov det klart at de mener det er snakk om trilaterale samtaler, utenfor Europas deltakelse.
USAs rolle i samtalene har også vært omstridt for Ukraina og Europa. USAs delegasjon har vært ledet av eiendomsbaronen Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, mens utenriksminister Marco Rubio kun periodevis har hatt en framtredende rolle. Trumps gjentatte utfall mot Ukraina hjelper ikke.
– Det kan ikke være sånn at det er Trump, Witkoff og Kushner som til enhver tid skal fortelle russerne hva som er det beste for Ukraina og det beste for Europa, sa tidligere toppdiplomat, nå rådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen, Kåre Aas, til NTB i forrige uke.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har til og med advart mot et «Jalta 2.0» med henvisning til toppmøtet på Krym-halvøya i 1945 der USA, Storbritannia og Sovjetunionen delte Europa i to.
Avstanden er den samme som før
Partene står altså fortsatt langt fra hverandre. Tirsdagens samtaler ventes å fokusere på såkalte sikkerhetsgarantier. Ukraina krever garantier for hva Europa og USA skal gjøre dersom Russland invaderer landet på ny.
Flere europeiske land har vurdert muligheten for å sende sine egne soldater inn i Ukraina som ledd i en såkalt tripwirestrategi, ikke ulik den Nato-landene har benyttet i de baltiske landene i en årrekke. Det har Russland avvist kontant.
Russland vil også ha sikkerhetsgarantier – i form av at Nato går motsatt vei, gjennom å trekke soldatene sine ut av Sentral-Europa og Øst-Europa. Dette er sannsynligvis like uaktuelt for Nato som det er for Ukraina.
(©NTB)
