De skyhøye strømprisene kan bli en alvorlig belastning for næringslivet på Haugalandet, i Sunnhordland og resten av Vestlandet. Senterpartiet frykter konkurser i vinter og krever en ny strømstøtteordning for bedriftene. Regjeringen sier nei til en generell ordning.
VESTLANDET: Strømprisene har skutt i været, og onsdag 11. november ligger døgnprisen på rundt 2,80 kroner per kilowattime både i Sørvest-Norge (NO2) og Vest-Norge (NO5). Prisene er uten merverdiavgift, nettleie og andre avgifter.
På ettermiddagen ventes strømprisen å nærme seg fire kroner per kilowattime før avgifter. Det gjør situasjonen krevende for bedrifter som ikke har sikret seg gjennom fastprisavtaler.
Haugalandet og store deler av Sunnhordland tilhører prisområde NO2, mens blant annet Bergensområdet ligger i NO5. Begge områdene opplever nå svært høye strømpriser.
Frykter konkurser gjennom vinteren
Senterpartiets energipolitiske talsperson Maren Grøthe advarer mot konsekvensene for norsk næringsliv.
– Hvis ikke vi tar grep, frykter jeg et konkursras i vinter, sier Grøthe til VG.
Hun mener Norge er i ferd med å miste et viktig konkurransefortrinn gjennom generasjoner: tilgang på rimelig og stabil elektrisk kraft.
Onsdag fremmer Senterpartiet et forslag i Stortinget om å pålegge regjeringen å utarbeide en strømstøtteordning for næringslivet.
Kan ramme små og mellomstore bedrifter
På Vestlandet kan høye strømpriser bli særlig merkbare for virksomheter med stort strømforbruk, som bakerier, verksteder, næringsmiddelprodusenter, hoteller og andre bedrifter som er avhengige av elektrisk oppvarming eller produksjon.
For bedrifter med små marginer kan flere måneder med høye strømregninger gi betydelige økonomiske utfordringer.
Mens private husholdninger kan velge Norgespris, finnes det ingen tilsvarende generell statlig prisgaranti for næringslivet.
Grøthe mener dagens fastprisavtaler ikke fungerer godt nok for mange bedrifter, blant annet fordi avtalene kan være kompliserte og kreve at virksomheten binder seg til et bestemt strømforbruk.
Regjeringen avviser generell støtte
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) viser til at regjeringen allerede har vurdert en ordning tilsvarende Norgespris for næringslivet.
Konklusjonen var at en generell støtteordning ville bli svært kostbar og kunne svekke motivasjonen for energieffektivisering.
Myrseth viser i stedet til at bedriftene kan inngå fastprisavtaler på tre, fem eller sju år.
Ifølge statsråden tilbys det i november fastprisavtaler ned mot 83 øre per kilowattime i Sørvest-Norge og under 76 øre i Vest-Norge.
Regjeringen peker også på at redusert elavgift skal gi næringslivet besparelser på omkring 1,9 milliarder kroner i 2026.
Professor advarer mot strømstøtte
NTNU-professor Ragnar Torvik er kritisk til Senterpartiets forslag. Han mener bedriftene selv må ta ansvar for å sikre seg mot svingninger i strømprisene.
Torvik advarer om at statlig støtte kan bli kostbar og redusere bedriftenes motivasjon for å inngå langsiktige kraftavtaler.
Senterpartiet mener på sin side at det bør være mulig å utforme en ordning som særlig beskytter små og mellomstore bedrifter, samtidig som den holder seg innenfor EØS-reglene.
Foreløpig er det ikke lagt frem noen konkret modell for en ny strømstøtteordning. Regjeringen opplyser at den følger utviklingen i næringslivet tett.
