Blant unge forteller 30 prosent at deres fritidsinteresse er bøker og litteratur. Det viser den ferske rapporten Ung2026 fra Opinion. Film og serier er på topp, mens musikk og gaming kommer på en delt andreplass. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kultur og underholdning: To av tre norske unge mener sosiale medier bidrar til politisk polarisering, viser den nye rapporten Ung2026. Det er en økning fra i fjor, da litt over to av fire sa det samme.
To av tre sier også at de er svært bekymret for hvordan algoritmer i sosiale medier former deres virkelighet. De synes det er problematisk at algoritmene påvirker hvilke nyheter og meninger de blir eksponert for.
Rapporten er laget av Opinion og er en målgruppestudie av norsk ungdom i alderen 15–25. De kartlegger årlig forventninger til arbeidsliv, mediebruk og verdispørsmål. Den publiseres under et seminar torsdag.
Guttene gir uttrykk for at de er mindre redde for å gå glipp av noe hvis de ikke er tilgjengelig i sosiale medier. De føler seg også i større grad optimistiske eller upåvirket når de leser nyheter. Guttene mener også de er mer kildekritiske til nyheter i sosiale medier, skriver analytikerne i rapporten.
Jentene anser i større grad nettaviser som sin hovedkilde til nyheter. Nyhetene påvirker dem følelsesmessig. De har høyere tillit til søkemotorer og redaktørstyrte medier som nyhetskilder, og lavere tillit til Youtube og kunstig intelligens (KI) som de mener er største årsak til desinformasjon.
På spørsmål om fritidsinteresse svarer unge utenfor de store byene, at det er opptatt av eller driver med sminke, skjønnhet, bil og motor. De som bor i større byer sier de ville brukt en ekstra time i døgnet på å være sosiale eller drive med reise og se på sport.
Bruk av penger, matvaner, engasjement og utdanningsvalg er forskjellig mellom unge i mindre steder og i de større byene. Unge på mindre steder tror at ungdomskriminaliteten vil bli verre de neste ti årene. Unge som bor i større byer tror i større grad at ungdomskriminalitet i Norge vil bli bedre de neste ti årene.
– Vi vet at unge i mindre byer opplever nærmiljøet som tettere på dem selv og deres hverdag. Hvis det skjer noe på mindre steder oppleves det å påvirke lokalsamfunnet i større grad enn hva det gjør for unge i storbyene som har et mer distansert forhold til ting som skjer rundt dem, sier Palm.
Rapporten viser hvordan trendene endrer seg. For eksempel miljøvern og klima har rykket nedover, mens ytringsfrihet har vekket et økende engasjement gjennom årene, selv om det falt ned til en tredjeplass i år.
Helt nytt i år er engasjement for skole- og utdanningspolitikk og engasjement for å bekjempe krig og støtte fredsarbeid i verden.
– Over flere år har vi sett hvordan mental helse er blitt etablert som den viktigste saken de unge engasjerer seg for. Dette er en sak som samler norsk ungdom, og en tematikk som engasjerer på tvers av både kjønn og geografisk tilhørighet, sier prosjektleder Palm i Opinion.
Hun viser til at engasjementet for å ivareta og bedre mental helse i samfunnet er en av de tingene som i stor grad skiller unge fra den øvrige befolkningen.
– Ikke bare er dette en generasjon som er preget av en høy åpenhetskultur, men unge prioriterer også egen helse og psykisk velvære. Vi ser det i hvordan de prioriterer tid, penger og aktiviteter i hverdagen, sier Palm.
– De unge forteller oss at de opplever store forskjeller i innholdet de får opp i sosiale medier seg imellom. Flere bekymrer seg over hvordan algoritmene i stor grad påvirker hvilken virkelighetsoppfatning de blir sittende igjen med etter timevis med scrolling, sier prosjektleder Alexandra Palm i Opinion til NTB.
I rapporten har man også forsøkt å finne ut av de geografiske forskjellene mellom unge på mindre steder og de fra større byer.
Det unge bryr seg mest om, er spørsmålet om mental helse. I Opinions årlige undersøke har mental helse rangert øverst de siste fem årene.
(©NTB)
