– Tiden er inne for å gjennomgå det etiske regelverket

Økonomi og næringsliv: En rekke partier på Stortinget har krevd at oljefondet selger seg ut av selskaper de mener bidrar til folkemord mot palestinere. Torsdag kom finansminister Jens Stoltenberg (Ap) for å redegjøre om fondets etiske retningslinjer.

I Stoltenbergs redegjørelse snakket han om oljefondets historie og prinsipper. Han viste til at oljefondet får økt oppmerksomhet internasjonalt og at det kan bli oppfattet som et politisk virkemiddel og uttrykk for norske interesser.

– For å bli behandlet som en finansiell investor internasjonalt og få tilgang til markedene vi ønsker å investere i, må fondet fortsatt bli oppfattet som nettopp det, sier Stoltenberg.

– Jeg mener at tiden er inne for å gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av det for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn, sier Stoltenberg.

Fra 2023 til august i år har oljefondet solgt seg ned fra 76 til 33 israelske selskaper. I sin redegjørelse pekte han også på at skillet mellom sivil og militær teknologi viskes ut.

– Tidligere i år skrev Etikkrådet at de har flere teknologiselskaper under utredning knyttet til kriteriene for menneskerettigheter og krig og konflikt, sa Stoltenberg.

I august skrev Aftenposten at SV, MDG, Venstre og Rødt hadde gått sammen om å bruke denne regelen til å presse fram et stortingsmøte om oljefondets Israel-investeringer.

– Det gjorde vi fordi det haster, og fordi det er åpenbart at vi har fått feil opplysninger fra statsministeren da han har sagt at alt var i orden, sier MDG-leder Arild Hermstad til NTB.

Det hemmelige møtet startet klokka 9.45, og like etter ble det bestemt at møtet ville skje for åpne dører.

– Vi forventer at Stoltenberg legger fram konkrete forslag til endringer av oljefondet for å få det i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, sa Rødt-representant Bjørnar Moxnes før Stoltenberg startet sin redegjørelse.

Finansministeren mener det er en god tradisjon for at beslutninger om fondet er basert på grundige vurderinger og bred forankring i Stortinget.

Det var medlemmer i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité (DUUFK) som ba om at Stortinget skulle samles og stenge dørene. Stortingets regelverk sier at minst seks komitémedlemmer i den utvidede utenriks- og forsvarskomité kan kreve å ta opp en sak i Stortinget for lukkede dører.