Danmarks statsminister Mette Frederiksen ergrer seg over at klimaarbeidet i EU går saktere. Foto: AP / NTB
Politikk: EUs stats- og regjeringssjefer vil ha større vekt på konkurranseevne, billige løsninger og fleksibilitet i 2040-målet.
I konklusjonene fra toppmøtet heter det blant annet at klimaløsningene skal være «omkostningseffektive» og sosialt rettferdige.
Toppmøtet tallfester ikke noe mål for 2040, men sender i stedet saken videre til EUs ministerråd.
EU-kommisjonen har tidligere foreslått å lovfeste et mål om 90 prosent utslippskutt i 2040.
På vei inn til toppmøtet sa statsminister Mette Frederiksen at hun «ergrer seg» over en mer kritisk holdning til klimasaken i EU.
– Den har likesom kommet snikende den siste tiden, sier hun.
– Men dette er nok et uttrykk for at vi er så utfordret på så mange områder i Europa at noen er redde for at hvis vi går for langt på klima, så vil vi ikke kunne håndtere det økonomisk.
Frederiksen mener at EU er i ferd med å dele seg i to, mellom land som mener at klimaomstillingen kan være en vei til teknologiske framskritt, og dem som vil beskytte energitunge industrier.
For der kreves nemlig bare et kvalifisert flertall (minst 15 land som til sammen representerer 65 prosent av EUs innbyggere), mens vedtak på toppmøtet krever enstemmighet.
Ministerrådet skal etter planen vedta 2040-målet på et møte 4. november, like før det neste klimatoppmøtet COP30 går av stabelen i Brasil 10. november.
I forkant av toppmøtet hadde flere land også gått inn for å utsette blant annet forbudet mot å selge fossilbiler fra 2035 samt innføringen av et nytt system for kvotehandel (ETS). Men heller ikke dette ble nedfelt i konklusjonene.
Danmark, som har formannskapet i EU dette halvåret, har slåss hardt for å få på plass bindende klimatiltak på vei mot målet om klimanøytralitet i 2050.
At toppmøtet nå har vedtatt en utvannet uttalelse og sendt saken videre til Ministerrådet, er en fordel, mener EU-diplomater NTB har snakket med.
(©NTB)
