Miljøorganisasjoner får ikke medhold i klimasøksmålet i EMD – men ser lyspunkter

Vær: De to miljøorganisasjonene håpet på en kjennelse om at norsk oljepolitikk var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). De fikk styrket håpet da EMD i april 2024 dømte Sveits for brudd på menneskerettighetene for ikke å ha beskyttet innbyggerne sine fra farlige klimaendringer.

Greenpeace og Natur og Ungdom ba domstolen slå fast at stater er ansvarlige for klimautslipp som følge av olje- og gassutvinning. Saken stammer fra 2016. Miljøorganisasjonene mener at det strider mot grunnleggende menneskerettigheter å åpne for norsk oljeboring i Barentshavet under en klimakrise.

Også EMDs kjennelse har imidlertid stilt seg på statens side. De konkluderer med at det ikke er brudd på EMKs artikkel 8 (rett til respekt for privat- og familieliv), artikkel 13 (rett til et effektivt rettsmiddel) eller artikkel 14 (forbud mot diskriminering).

Samtidig ser miljøorganisasjonene lyspunkter i kjennelsen.

– Det er en lettelse å se at EMD forstår det vitenskapen har vist oss lenge, nemlig at nye olje- og gassfelt truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Staten plikter å utrede konsekvensene av økte klimaendringer før staten tillater ny oljefelt, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace i Norge.

Miljøorganisasjonene har også gått til et nytt klimasøksmål mot staten, for å ha godkjent oljefeltene Tyrving, Yggdrasil og Breidablikk uten å utrede de globale klimavirkningene. Oslo tingrett har gitt dem medhold, men staten anket dommen. Saken gikk i Borgarting lagmannsrett i august-september.

Rett24 hadde saken først.

I de norske domstolene fikk de ikke medhold, men etter et nederlag i Høyesterett i 2020 valgte de å klage den videre til EMD.

– Dommen er et stort skritt i kampen mot klimaendringer, og vil ha betydning over hele verden. Regjeringen kan ikke fortsette å la oljeselskapene slippe unna å vurdere klimaskadene nye olje- og gassfelt vil føre til, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.