Kransekake, Sarah Bernhardt og risboller er blitt julefavoritter for mange, men de gode, gamle krumkakene troner øverst på julekaketoppen.
Innenriks: «Hva er din favoritt blant julekakene?», lød et av spørsmålene i Matprats juleundersøkelse 2026. Der har 12 prosent krysset av for krumkaker, 11 prosent for kransekake, mens pepperkaker og brune pinner er på delt tredjeplass, knapt foran Sarah Bernhardt på 8 prosent.
– Det er nok ikke de tradisjonelle sju slagene fra gammelt av som ligger på topp sju her, men krumkaker holder iallfall stand, sier Torunn Nordbø, fagsjef for brød og korn i Matprat til NTB.
Både kransekake og brune pinner regnes av mange som selvfølgelige til jul, men ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter er det disse som er regnet som de sju slagene fra gammelt av: Sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker og serinakaker.
Bare to av disse er med på årets «julekakebarometer».
Bakt, kokt og stekt
Undersøkelsen, som er gjennomført av Opinion med over 2000 respondenter, viser at slag som havreflarn, smultringer og kokosmakroner nå er mer populære enn de mer gammeldagse småkakene. Samtidig oppfyller lista over de sju favorittene i år iallfall ett viktig krav til julens kakeutvalg:
– Noe er bakt i jern, noe er kokt i smult og noe er stekt i ovn, sier Nordbø.
Hun påpeker at det er ulike tradisjoner fra fylke til fylke for hva som regnes som «de sju slagene». I tillegg endrer mattradisjoner seg alltid gradvis over tid, gjerne med inspirasjon fra utlandet. Pepperkaker blir nå kanskje mer foretrukket enn de tynnere sirupssnippene, mens smultringer kan ha tatt over for fattigmann.
– Julekaker som kokosmakroner, risboller og havreflarn, eller mandelflarn, har dessuten vært en del av julebaksten for en yngre generasjon. Det er blitt deres tradisjon og ses ikke på som så nytt, sier Nordbø.
Enkelt, sosialt og smakfullt
Fagsjefen sier det er to faktorer som veier mest når folk velger favoritter: hva de har hatt som tradisjon, og hva de syns smaker best.
– Så ser vi også at det er et skille mellom generasjoner. De eldre velger i større grad på grunn av tradisjon, mens de yngre heller mer mot hva de syns smaker best, sier Nordbø.
Det er for øvrig ingen forventning om å bake og servere sju slag. Det er også helt greit å kjøpe deigen – eller kakene.
– Vi er blitt mer åpne for å kjøpe det vi ikke har tid eller evne til å gjøre selv. Det er også blitt vanlig å samles for å bake, og en viktig del av førjulen, sier Nordbø.
Mange av de nyere kakene vinner da kanskje på at de er enklere å bake og pynte enn for eksempel sandkaker, berlinerkranser og goro. Med enklere kaker kan alle delta og smake.
Påvirket av kosthold
Nordbø tror oppmerksomheten rundt dietter og allergier over tid har påvirket valget av bakst på bordet i desember.
– For eksempel er det nå en rekke glutenfrie bakverk som har funnet veien inn på favorittlista: Kransekake, Sarah Bernhardt, risboller og mandelflarn.
Butikkjeden Meny har rangert hvilke sju nye slag som var mest populære hos dem i innkjøp og søk i fjor. Her ligger gule bomber på topp, som er saftige og litt seige mandelmakroner med gul krem og sjokolade. Deretter kommer risboller, kokosmakroner, Sarah Bernhardt, julekake/julebrød, brune pinner og vepsebol. De fleste kan bakes glutenfritt.
Av undersøkelsen til Matprat framgår det at tre ganger flere kvinner enn menn tar seg av bakingen i hjemmet. Generelt svarer 15 prosent av befolkningen at de gleder seg til å bake kaker sammen med barna, familien eller venner.
Når det gjelder andre bakverk enn julekaker, sier 62 prosent at de baker til jul. En av fem baker brød, rundstykker og/eller lussekatter, mens en av sju baker lefser.
– Vi ser at barnehager og skole har tatt opp baking av lussekatter og pepperkaker, som er ganske enkle, og at barna får med seg disse hjem. Det er generelt blitt en hyggelig gave å gi bort bakst før og til jul, sier Nordbø om baketrendene.
(©NTB)


