Skjermbruk for barn under to år bør sterkt begrenses – NRK Nordland

Skjermbruk for barn under to år bør sterkt begrenses, elever bør ha trykte lærebøker i tillegg til skjerm på skolen og de bør beskyttes mot skadelig innhold.

Det er noen av anbefalingene Skjermbrukutvalget kommer med i sin rapport som ble lagt frem i dag.

Det regjeringsnedsatte utvalget har kartlagt barn og unges skjermbruk.

De har blant annet sett på hvordan skjermbruken påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

Støre har tidligere sagt at regjeringen vil stoppe «ukritisk digitalisering av skolen».

Det mener Åsne Gundersen (14) og Pernille Solbakk (15) er bra. De går på skole i Valnesfjord i Nordland, og liker digitale verktøy i skolen

Men de tror at det kan være en forstyrrelse for enkelte.

– Jeg syns det funker bra, men det er noen ulemper. Det er lett å bli distrahert, og komme inn på sider hvor man kan for eksempel kan kjøpe klær eller spille spill. Men det er slitsomt å skrive for hånd, så det er digg å kunne skrive på tastatur, sier Gundersen.

Påvirker søvn og konsentrasjonsevnen negativt

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier utvalget støtter mange av tiltakene som regjeringa allerede har satt i gang.

– Som at det må være god balanse mellom bruk av skjerm, bøker og fysisk aktivitet i skolen. Og at bruk av skjerm påvirker søvn og konsentrasjonsevnen til elever negativt, som igjen påvirker læringen.

Hun mottok rapporten fra leder for Skjermbrukutvalget Robert Steen i dag, sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Den sendes nå ut på en bred høring.

Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:

• Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
• Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
• Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.

I tillegg legges det vekt på at det må være god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter. Utvalget anbefaler også å kutte skjermbruk i skolens matpauser.

At det kan påvirke konsentrasjonsevnen blant enkelte er Pernille Solbakk enig i.

– Det er et bra verktøy med PC, spesielt for de med dysleksi. Men det er lett kan ta bort en del av konsentrasjonen blant enkelte.

– Men ikke for meg, legger hun raskt til.

Vil holde småbarn unna skjermen

Et av utvalgets funn er at det ikke finnes belegg for at skjermbruk kan være positivt for utviklingen til de yngste barna.

De anbefaler derfor å sterkt begrense skjermbruk for barn under to år, også i barnehagen.

Når barn mellom to og fem år ser på skjerm, mener utvalget det er gunstig for deres psykiske helse, utvikling og språkutvikling at foreldrene ser sammen med dem framfor at de ser alene, og at innholdet er tilpasset alderen til barna.

Med unntak av for de aller yngste gir utvalget i liten grad anbefalinger om begrensninger i skjermtid.

Det begrunner de med at det ikke finnes noe i kunnskapsgrunnlaget som tilsier at myndighetene bør sette faste tidsbegrensninger for skjermbruk som skal gjelde alle.

Bør ikke erstatte bok, handskrift eller fysisk trening

15. desember i fjor la utvalget frem en foreløpig rapport. Den viste at skjermbruken i norske skoler har økt raskt på kort tid. Digitale endringer er en integrert del av undervisninga.

Og mange elever har tilgang på for eksempel egne PC-er.

Disse punktene konkluderte utvalget med før jul:

• Både trykte og digitale teknologier bør ha sin plass i skolen.
• Mye tyder på at elevene bør lese mer på papir.
• Både handskrift og tastatur har sin naturlige plass i undervisninga.
• Styresmaktene bør evaluere nasjonale retningslinjer.

– Skjermen bør ikke erstatte bok, handskrift eller fysisk trening, sa da Robert Steen som leder utvalget.

Utvalget mente også at mobilbruk i skolen kan være et verktøy for læring, men at den kan virke forstyrrende.

I februar kom derfor Kunnskapsdepartementet med ny nasjonal anbefaling, som sa at mobiltelefonen skulle ut av alle klasserom.

UDF: – Klart pedagogisk formål

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, deler vurderingen av at skjermbruken bør begrenses for de aller yngste barna, også i barnehagen.

– Så er vi selvsagt fornøyd med at utvalget slår fast at det er lærernes profesjonsfaglige vurdering som skal legges til grunn for når det skal brukes digitale læremidler, og når det skal brukes analoge læremidler.

Han mener regjeringa må sørge for at det er en reell valgfrihet mellom digitale og analoge læremiddel.

– Vi mener at skjermbruken skal ha et klart pedagogisk formål, og bruk av skjerm skal skje etter en pedagogisk vurdering.

Røsvoll peker på at utfordringen på mange norske skoler er at tilgangen av ulike læremidler er begrenser, noe som reduserer lærernes handlingsrom i undervisningssituasjonen.

– Og følgelig muligheten lærere har til å velge læremidler som passer til formålet.

Skjermbruk får skylda for dårlige resultat

Da den internasjonale skoleundersøkelsen, Pisa-undersøkelsen, ble lagt frem i fjor pekte den blant annet på at norske ungdommer hadde blitt dårligere i matte.

I tillegg til dårligere prestasjoner i lesing og naturfag.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun pekte da blant annet på skjermbruk, og sa:

– Mange elever har blitt mindre motiverte for skole. Digitalisering har endra lesevanene våre og skjermbruken har nok gjort noe med både konsentrasjonsevne og oppmerksomheten, sier hun.