Per Elias Kalfoss under NM del to på Hovden sist vinter. Foto: Terje Pedersen / NTB.
Medisin og helse: Det skjer ikke så rent sjelden at Kalfoss, som er fagsjef for langrenn i Norges Skiforbund, blir ringt opp av trenere fra andre nasjoner som lurer på hvilken trening som ligger bak testresultatene til norske langrennsløpere.
Svarene Kalfoss tilbyr, er kanskje ingen «quickfix» for nysgjerrige utlendinger som gjerne vil se egne utøvere oppnå de samme testresultatene, gjerne så fort som mulig.
– Den siste henvendelsen var fra en som i hvert fall var rotrener på et landslag i USA, som også driver en idrett som bruker armer og bein. Han var overrasket over hvor høyt langrennsløperne ligger på maksimalt O2-opptak. Hvordan trener vi for å oppnå det? sier Kalfoss til NTB.
– Det er egentlig gøy å høre, for vi må være ærlig og si at vi er liten idrett i verdensmålestokk. Det er artig å se at våre utøvere i en liten verdensidrett, kan gå inn i andre verdensidretter og være med å kjempe, sier Kalfoss om interessen og hvorfor de lykkes så godt i å utvikle sin fysiologi.
– Vi har i mange år vært ganske stolte over måten vi har gjort det på, med vår utviklingstrapp der vi bygger stein på stein. Jeg tror at den tålmodigheten langrennsløperne har til å bygge fysiologi, er fantastisk. Selv om vi har eksempler på at folk slår igjennom tidlig, så er det fortsatt slik at de aller fleste ikke slår igjennom før de er 25-26 år. Da har du trent mange timer i mange år og har vært tålmodig før du får muligheten, konstaterer Kalfoss.
– Det er at det ikke er noe hemmelig, men at det trenes mye. Og så sier jeg at det ikke bare er å begynne å trene mye her og nå. Det er bygd opp over år. Det starter kanskje med typisk juniortrening for å bygge kapasitet, og så er det kanskje en annen type trening som brukes etter hvert for å optimalisere kapasiteten, og for å utvikle andre områder.
Kalfoss nevner også et annet fortrinn med langrennstrening kontra annen trening.
– Det er veldig interessant for eksempel i møter med andre typer utøvere som Karoline Bjerkeli Grøvdal som går mye langrenn som et ledd i sin trening. Skigåing i seg selv er antakelig ganske gunstig belastningsmessig. Belastningen på kroppen er snillere på ski enn for eksempel løping, sier Kalfoss.
Kalfoss tar det til seg at andre nasjoner vil vite hva som gjør at norske langrennsløpere er internasjonalt kjent for å være flinke til å bygge kapasitet. Kalfoss er langt fra den eneste i skiforbundet som har fått slike henvendelser i de siste årene.
– Og da svarer du hva om «hemmeligheten?»
(©NTB)
