Justisminister Astri Aas-Hansen varsler ny forskning etter tallstrid – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Jeg er tilhenger av enda mer kunnskap, og vi har bestemt at det skal settes i gang et forskningsprogram for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Det sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) som erkjenner at bildet av barnekriminaliteten i Norge må nyanseres.

Bakgrunnen er advarslene fra advokatbransjen og Statistisk sentralbyrå (SSB) mot tallene bak regjeringens prestisjerapport De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt (ekstern lenke) om barnekriminalitet.

I et høringssvar (ekstern lenke) til rapporten viser SSB hvordan myndighetenes statistikk har skapt et bilde av barnekriminaliteten som ikke stemmer med virkeligheten.

Rapporten skal brukes som grunnlag for nye, strenge tiltak og lovendringer for barn.

På spørsmål om hvordan departementet kan forsvare å bruke tallene i rapporten, svarer Aas-Hansen at regjeringen ser bredere enn bare på enkelttall:

– Vi bygger vår politikk på kunnskap, og vi legger en bredde av forskning, erfaringer og vurderinger til grunn. Dette skal være nøkternt og balansert, sier hun.

«Tåkeleggingstokt» eller fakta?

Ifølge SSB kan man ikke regelrett sammenligne kriminalitetstallene for de over og under den kriminelle lavalder.

Når man rydder i politiets tall og ser på hvordan sakene faktisk føres, forsvinner nesten 40 prosent av siktelsene mot barn under 15 år.

Graf fra SSB som viser de estimerte tallene:

Advokatbransjen har lenge pekt på at tallene om barnekriminalitet er misvisende.

Les mer her:

Justisministeren mener den harde kjernen av kriminelle ungdommer i Norge er 137 barn og unge. De ble siktet for ti eller flere lovbrudd, ifølge tall fra 2024.

Her bruker justisministeren samle-kategorien som SSB advarer mot å bruke.

Blant stortingspolitikerne har tallene skap splid:

Justiskomiteens leder, Jon Engen-Helgheim (Frp), har omtalt SSBs korrigeringer som et «tåkeleggingstokt». SV har på sin side etterlyst en debatt basert på fakta fremfor frykt.

Les mer her:

Målet er en bedre forståelse

Ministeren lover bedre kunnskap før flere nye politiske grep tas.

– Målet er å få en bedre og mer nyansert forståelse av både utviklingen over tid og kjennetegnene ved de mindre gruppene av barn og unge som står for gjentatt og alvorlig kriminalitet.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) har tidligere utfordret justisministeren på saken, og krevd at tallene som brukes må være riktige og sjekket grundig.

– Det er bra at justisministeren nå erkjenner behovet for et mer nyansert bilde av barnekriminaliteten, og at regjeringen endelig setter i gang et forskningsprogram, sier Høyer-Berntsen.

Hun advarer mot å innføre strenge regler basert på tall som ikke stemmer.

– Vi kan ikke lage inngripende tiltak på tall som viser seg å være upresise. Det skaper mer frykt enn fakta. Skal vi forstå barnekriminalitet, må vi begynne med virkeligheten, ikke overskriftene, understreker hun.

Men SVs talsperson er bekymret for at politikken allerede har løpt foran kunnskapen.

– Det er viktig å være ærlig på at flere av de tiltakene som allerede er foreslått, bygger på tall og framstillinger som ikke har vært presise nok.

Flere tiltak allerede akutt-innført

Uavhengig av kritikken fra SV, understreker justisministeren at behovet for handling er så akutt at flere tiltak allerede er satt ut i livet.

Hun understreker at alvoret i kriminaliteten er viktigere enn nøyaktig hvor mange barn det gjelder.

– Jeg er bekymret for en utvikling der barn og unge som bryter loven blir yngre, og lovbruddene mer alvorlig. Tiltak overfor gruppen som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet er viktig uansett om det er snakk om 10 barn eller 100 barn i målgruppen, sier ministeren.

Tiltak som allerede er satt i gang:

• Hurtigspor: Raskere behandling av straffesaker for de under 18 år.
• Spesialiserte institusjoner: Utprøving av egne barnevernsinstitusjoner for barn med særlig høy risiko.
• Tverretatlig samarbeid: Bedre organisering og informasjonsdeling mellom politi og hjelpeapparat.

– Det er viktig å hindre at de ødelegger for seg selv og andre. Til det trenger vi en koordinert innsats fra et samordnet tjenestetilbud og tiltak som beskytter barn mot å bli rekruttert til kriminalitet.

Vil fjerne lov-hindre

Selv om mye er i gang, er det flere forslag som krever mer arbeid før de kan bli virkelighet.

– Det jobbes videre med forslagene, blant annet ved å utrede reglene for taushetsplikt og informasjonsdeling, forklarer Aas-Hansen.

Regjeringen går gjennom høringsinnspillene før de bestemmer seg.

Samtidig skal en egen ekspertgruppe levere sin rapport med anbefalinger til sommeren.

Justisministeren påpeker at forslagene også er i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen.