Minoriteter er ikke passive når det gjelder diskriminering i arbeidslivet. Foto: Lise Åserud / NTB
Sosiale forhold: En ny rapport om integrering fra FNs høykommissær for flyktninger (NHCR) viser at innvandrere i Norge føler på diskriminering i arbeidslivet, men også at de ikke er passive i diskrimineringen. Det vil si at minoriteter i arbeidslivet gjør noe selv for å unngå diskriminering.
Ofte er det mer aktive og synlige responser på diskriminering som får mest oppmerksomhet, som å anmelde en arbeidsgiver for diskriminering.
– Men minoriteters håndtering av diskriminering kan også ta mindre synlige og tydelige former. Disse responsene er skjulte i den forstand at den som diskriminerer ikke blir konfrontert direkte, står det i rapporten.
NAVIGATE-prosjektet, som er grunnlaget til rapporten, har vært mest opptatt av hvordan minoriteter toner ned etnisk og religiøs bakgrunn for å unngå diskriminering. Å endre navn er et eksempel på et slikt tiltak.
Rapporten viser en tydelig lønnsvekst på mellom 30 og 40 prosent, og en økning på 7 prosent i sannsynligheten for å være i jobb. Effekten er særlig tydelig blant innvandrere og deres etterkommere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.
Lønnsøkningen kommer mest av at personene går over fra lavtlønnede yrker og uformelle jobber, til mer stabile og bedre betalte stillinger. Det er ikke betydelige lønnsøkninger om man fortsetter i samme bedrift.
– Dette tyder på at navneendringen primært påvirker mulighetene til å bli ansatt i nye stillinger, snarere enn å forbedre lønnsnivå i eksisterende jobber, står det i rapporten.
Det gjør de ved å for eksempel bytte til et mer norsklignende navn, men også ved å sikre å sende søknader på plettfritt norsk og ringe arbeidsgiver.
Noen utelater fra søknaden at de er aktive i katolske eller muslimske organisasjoner, eller har jobbet med antirasistisk arbeid.
Enkelte viser også at de er kulturelt integrert ved å fremheve det de anser som typisk norsk livsstil og hobbyer.
Mange oppgir at de gjør det for å håndtere negative stereotypier.
Menn legger som oftest til bilder som skal unngå å vekke assosiasjoner til truende maskulinitet. Eksempler er å ikke gå i hettegenser på bildet, men bruke briller og kle seg profesjonelt.
– For kvinner handler det dels om hår. Noen sletter eller skjuler krøllene for å ikke se for afrikanske ut, og dels om religiøse plagg. Noen skjuler hijaben med en caps eller «kompenserer» for hijaben ved ellers å bruke «vestlige» klær, står det i rapporten.
Kun 0,4 prosent av innvandrere og deres etterkommere sier at de har byttet til et mer norskklingende navn. Andelen var høyest blant etterkommere med foreldre fra Midtøsten, Nord-Afrika, Asia og Sør-Amerika, med 0,5 prosent.
I rapporten trekkes det fram at personer med innvandrerbakgrunn selv gjør tiltak for å unngå diskriminering i jobbsøknader, blant annet for å unngå at arbeidsgivere skal tro at de ikke har gode norskkunnskaper.
– Overraskende mange av informantene forteller at de legger ved et portrettbilde av seg selv i jobbsøknaden, står det i rapporten.
(©NTB)
