En stridsvogn fra opprørerstyrkene står plassert på en motorvei i utkanten av Khan Sheikhoun, sørvest for Aleppo. Foto: Ghaith Alsayed / AP / NTB
Krig og konflikter: – Dette kan føre til en helt uforutsigbar opptrapping og til borgerkrigens hjemkomst i Syria, uten at vi i dag egentlig kan si noe om omfanget, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker i Prio, til NTB.
– Men dette er både overraskende og alvorlig, påpeker hun.
Sjokkoffensiven i nord i Syria startet onsdag i forrige uke, samme dag som våpenhvilen trådte i kraft i nabolandet Libanon. Den ytterliggående opprørsgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og allierte fraksjoner innledet et stormangrep mot regjeringskontrollerte områder i Nord-Syria. De hadde inntil nå stort seg holdt seg i provinsen Idlib i tråd med en avtale fra 2020.
Det endte med at opprørerne til slutt ble drevet ut av byens østlige nabolag av syriske regjeringsstyrker med støtte fra Russland, Iran og allierte grupper. Rundt 21.500 sivile ble drept, anslo SOHR.
– Det tror jeg ingen av oss helt vet. Aleppo er det største kommersielle senteret i Syria. Men det ligger jo samtidig ganske langt nord og nær Idlib, så vi snakker ikke om et angrep som truer regimet i Damaskus. Det ser i alle fall ikke sånn ut foreløpig, sier hun.
Hun trekker fram Israels krigføring mot Iran-støttede Hizbollah i Libanon og i Syria, et Russland som har flyttet mesteparten av sine styrker til Ukraina, og et Iran som har mer enn nok med å holde regimet og prestestyret på plass.
– Dette maktvakuumet gjør at opprørerne plutselig har slått til, og med stor suksess, sier Waage.
– Dette viser hvor farlig det er når dominobrikkene i Midtøsten rører på seg, når man trekker Hizbollah ut av Syria, så svekker man veldig situasjonen på bakken der.
I løpet av den to måneder lange krigen mellom Israel og Hizbollah i Libanon har israelerne også trappet opp kraftig angrepene mot Hizbollah og Iran-tilknyttede mål i Syria, inkludert i Aleppo, ifølge nyhetsbyråer.
– Det er egentlig ikke mulig uten at det er andre sterkere makter som står bak og som ønsker dette, sier hun.
Hun mener dette må ha skjedd enten med Tyrkias aksept, at de er med på det eller i alle fall ser gjennom fingrene på det. Tyrkia sitter med betydelige interesser, fremhever hun.
– Og det kan nå tyde på at de også kan ha interesse av å svekke regimet i Damaskus sånn at de kan komme i en bedre dialog med dem på Tyrkias premisser. Det er faktisk den eneste rimelige forklaringen jeg ser på hvordan disse opprørsgruppene klarer å gjennomføre et såpass koordinert og sterkt angrep.
HTS er listet som en terrororganisasjon av både USA og Tyrkia. Gruppen, som tidligere het Nusrafronten og hadde bånd til al-Qaida, konkurrerer med mer moderate opprørsgrupper som støttes av Tyrkia. De tyrkisk-støttede opprørerne kontrollerer også fra før store deler av syrisk territorium langs grensa til Tyrkia.
– De står ved Syrias side når det røyner på. Russland har store problemer med sin kapasitet som følge av krigen i Ukraina, men Russland vil ikke la Bashar al-Assad gå fra tronen i Damaskus. Det vil russerne sørge for, sier hun.
– Og det er ingen som heller er sterke nok til å utfordre både Iran, Syria og Russland på én gang. Det vil heller ikke NATO-landet Tyrkia gjøre, sier Waage.
Opprørerne møtte tilsynelatende liten motstand da de rykket inn i Aleppo, og på få dager hadde Assads regime mistet all kontroll over millionbyen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Til sammenligning pågikk det forrige slaget om Aleppo i over fire år – fra 2012 til 2016.
Og timingen på sjokkoffensiven synes ikke å være helt tilfeldig, påpeker Waage, som for to år siden kom med boken «Spillet om Syria».
Waage er overrasket over at opprørerne, som tidligere har hatt mer enn nok med å slåss mot hverandre, nå har gått sammen om et koordinert angrep på regjeringsstyrker.
Assad støttes i likhet med Hizbollah av Iran, og ikke minst av Russland. Russiske kampfly har flere ganger de siste dagene bombet opprørere i et forsøk på å stoppe frammarsjen deres. Det er første gang Russland har gjennomført slike angrep siden 2018, understreker Waage.
(©NTB)