Omfanget av «hjernetåke» etter korona overrasker forskerne – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Symptomene kommer kraftig tilbake når jeg gjør for mye eller blir stresset. Da begynner jeg å surre og rote igjen, sier Carina Mørch-Storstein.

45-åringen fikk covid-19 i 2021. Fremdeles sliter hun med konsentrasjonen, oppmerksomheten og korttidshukommelsen.

Evner som er viktig i forhold til jobb og skole.

Hun er ikke alene.

For første gang viser en norsk studie hvor omfattende problemet er.

Det er dobbelt så høy risiko for å få konsentrasjon-, oppmerksomhets- og hukommelsesvansker for de som har hatt covid-19 sammenlignet med de som ikke har hatt det.

Studien er fra Oslo Met i samarbeid med Koronastudien.

– Vanskene som rapporteres, er betydelige.

Det sier Sofie Buer ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, en av forskerne bak studien.

– Halvparten vil trenge hjelp for å komme tilbake i jobb på normalt vis, påpeker Buer.

Glemte møter

For Mørch-Storstein startet det med hukommelsessvikt.

– Jeg glemte helt vanlige ord eller husket dem bare på et annet språk.

Så fikk hun utfordringer med å huske møter.

– Jeg kunne stirre på kalenderen om morgenen for å sjekke om jeg hadde et møte klokken 09, men innen jeg kom på jobb, hadde jeg glemt det. Det var helt blankt.

Som prosjekt- og endringsleder ved Oslo Met er det også mange dokumenter som må leses hver dag.

– En av de store sorgene mine var at jeg ikke klarte å lese. Jeg er glad i å lese, men nå kunne jeg heller ikke gjøre de vanlige arbeidsoppgavene mine.

Etter hvert ble hun fulltidssykemeldt.

Blir sykemeldte

En ting overrasket Buer og kollegaene hennes spesielt.

– Redusert arbeidsminne, det vil si evnen til å bearbeide og lagre informasjon, skilte seg ut som særlig påvirket etter covid-19.

Dette er evner som hjelper oss å holde oversikt og få ting gjort på jobb og hjemme.

– Når disse evnene svikter, blir jobben mer krevende. Mange faller helt eller delvis ut av jobben, ifølge Buer.

Jan Stubberud er professor og psykologspesialist og tilknyttet Lovisenberg Diakonale Sykehus og Universitetet i Oslo. Han har observert mange som sliter med kognitive senfølger etter en koronainfeksjon.

– Det er oppsiktsvekkende at så mange sliter med disse plagene såpass lang tid etter infeksjonen. Det er alvorlig, mener Stubberud.

Får ikke hjelp

Stubberud kjenner ikke til gode behandlingstilbud som kan hjelpe disse pasientene i dag.

– Mange føler seg alene uten å vite hvordan disse utfordringene bør og kan håndteres, sier han.

Sofie Buer mener at det er viktig å øke bevisstheten rundt problematikken.

– Hvis vi ikke er bevisst at dette er senfølger etter covid-19, vil det være vanskelig å følge dette tettere opp og hjelpe dem som er rammet.

For tiden jobber forskerne med å finne en behandlingsmetode som kan hjelpe.

Har hvilerom på jobben

Carina Mørch-Storstein tror hun hadde blitt raskere frisk om hun hadde fått behandling da hun ble syk.

– Jeg har selv måttet finne ut hva som kan hjelpe meg til å bli bedre, og det har tatt lang tid.

Nå har hun gradvis begynt å jobbe igjen og er oppe i 70 prosent.

– En ting har jeg lært. Denne sykdommen er en berg-og-dal-bane. I perioder strekker jeg strikken litt langt og blir dårligere.

Arbeidsgiver har tilrettelagt for at hun skal klare å jobbe. Noen dager jobber hun hjemmefra, andre dager er hun på arbeidsplassen. Der har hun et eget hvilerom som hun bruker i løpet av arbeidsdagen.

– Der hviler jeg 15–25 minutter. Jeg har trent meg selv på å hvile med hjelp av ulike meditasjonsapper og yoga, sier hun.