USAs handelsminister Gina Raimondo kunngjorde mandag nye eksportrestriksjoner som rammer 140 kinesiske eller kinesiskeide selskaper. Det førte til et raskt svar fra Beijing. Foto: Jeff Chiu / AP / NTB
Politikk: Eksport fra Kina til USA av gallium, germanium, antimon og andre råvarer som brukes i produksjonen av høyteknologi med mulig militær anvendelse, forbys fra nå av.
Det kinesiske grepet er et svar på USAs nye eksportbegrensninger som ble innført mandag. De gjelder blant annet selskaper som leverer utstyr og programvare til å lage databrikker. Amerikanske myndigheter har lagt fram en liste på 140 selskaper det innføres eksportkontroll for.
Etter all sannsynlighet betyr dette at selskapene på listen vil bli nektet å kjøpe utstyr fra amerikanske bedrifter.
Handelsminister Gina Raimondo sier formålet er å begrense Kinas mulighet til å ta i bruk avansert teknologi som truer USAs nasjonale sikkerhetsinteresser.
– Kina har fremmet sterke protester overfor USA for deres oppdatering av eksportkontrolltiltakene for databrikker, deres sanksjoner mot kinesiske selskaper og ondsinnede undertrykkelse av Kinas teknologiske framgang, sa departementets talsperson Lin Jian.
– Jeg vil gjenta at Kina er sterk motstander av at USA strekker konseptet nasjonal sikkerhet altfor langt, misbruker eksportkontrolltiltak og driver ensidige sanksjoner og vidtrekkende juridiske prosesser mot kinesiske selskaper, fortsatte Lin.
– Dette tiltaket betyr en betydelig opptrapping av spenningene i forsyningskjedene, der tilgangen til råvarer allerede er begrenset i Vesten, sier analyseselskapet Project Blues leder, Jack Bedder, til Reuters.
USAs påtroppende president Donald Trump har tatt til orde for høye tollsatser på kinesiske varer. Blir de innført, ventes det å komme et kontant kinesisk svar. Den høyteknologiske industrien i USA lener seg tungt på forsyninger fra Kina. Myndighetene i Beijing vet at restriksjoner på eksporten vil gjøre vondt.
Et av de første kinesiske skrittene i den høyteknologiske handelskrigen kom i mai i fjor, da Kina kunngjorde at myndighetenes innkjøp fra amerikanske Micron ble stanset. Årsaken som ble oppgitt var en sikkerhetsvurdering.
Etter at det er blitt reist anklager om at også brikkekjempen Intel skader Kinas sikkerhet, er det frykt i USA for at dette selskapet kan være det neste som rammes.
Handelsdepartementet i Beijing kunngjorde i august restriksjoner på eksporten av antimon og strengere kontroll av eksporten av mineralet grafitt. Antimon brukes i batterier, flammehemmende materiale, nattbriller, våpen og en lang rekke andre produkter.
I oktober tok kinesiske myndigheter i bruk en anti-sanksjonslov fra 2021 mot den amerikanske droneprodusenten Skydio. Loven er rettet mot selskaper som angivelig skader Kinas sikkerhet eller forårsaker sanksjoner mot kinesiske selskaper.
Det førte til at Skydios forsyning av batterier raskt tok slutt, ifølge Financial Times.
– Etter hvert som innstrammingstiltakene mot Kina innskjerpes, vil flere amerikanske industrier, bedrifter og hele økonomien betale en stadig høyere pris, skrev den statseide avisen Global Times i en kronikk om Skydio i november.
Kina er den største globale leverandøren av gallium og germanium. Disse stoffene utvinnes i relativt små mengder, men er kritisk viktige i produksjonen av databrikker til mobiltelefoner, biler og andre produkter, samt solcellepaneler og militær teknologi.
De kinesiske restriksjonene som ble kunngjort tirsdag, omfatter også superharde materialer som diamanter og syntetiske stoffer som ikke lar seg komprimere lett. Dette er råvarer til skjæreverktøy, bremseskiver og forskjellige typer beskyttende belegg i industrien.
Myndighetene i Beijing har vært frustrert over amerikanske eksportbegrensninger og tiltak som særlig har rammet landets databrikkeindustri.
Fram til nå har imidlertid mottiltakene vært forsiktige, ifølge nyhetsbyrået AP. Årsaken kan være frykt for en vanskeligere situasjon for kinesiske selskaper som utvikler databrikker, kunstig intelligens og annen teknologi.
Samtidig er også amerikanske selskaper avhengig av leveranser fra Kina.
USA får omtrent halvparten av sine forsyninger av gallium og germanium direkte fra Kina, ifølge U.S. Geological Survey. Kina eksporterte rundt 23 tonn gallium i 2022 og produserer rundt 600 tonn germanium per år.
USA har forekomster av slike mineraler, men driver i dag ikke egen utvinning.
Da eksportstansen ble kunngjort, kom utenriksdepartementet i Beijing med et skarpt svar til amerikanske myndigheter.
Det er ikke nytt at de strategisk viktige råvarematerialene er en brikke i stormaktsspillet mellom Kina og USA. Men anklagene om at kinesiske forsyninger brukes i Russlands krig i Ukraina, det høye spenningsnivået omkring Taiwan og folks misnøye med den økonomiske utviklingen bidrar nå til at rivaliseringen tilspisser seg. Det får økonomiske konsekvenser.
Kina innførte i juli i fjor en lisensordning for eksporten av gallium og germanium til USA.
Denne uka ble altså et rent forbud mot eksport av en rekke råvarer kunngjort.
Nesten alle de 140 selskapene som er på USAs nye liste over selskaper det innføres streng kontroll for, er basert i Kina. Unntakene er noen selskaper i Japan, Sør-Korea og Singapore med kinesiske eiere.
(©NTB)