Den sudanske aktivisten Shajan Suliman er blant dem man møter i dokumentaren «Sudan, Remember Us», som har vært vist på filmfestivaler verden over. Foto: Mosa’ab Elshamy / AP / NTB
Kultur og underholdning: «Sudan, Remember Us» laget av filmskaperen Hind Meddeb, deltok nylig i konkurranseprogrammet på den internasjonale filmfestivalen i Marrakech i Marokko denne uken.
Tidligere har den vært vist i Venezia og Toronto og på en rekke dokumentarfestivaler verden over.
Filmen skildrer Sudans revolusjon i 2019 og tiden umiddelbart etter at militærdiktatoren Omar al-Bashir ble avsatt. Det banet vei for maktdeling, og en kortvarig overgangsregjering ledet av generaler og sivile.
Så tar den seerne med tilbake til de første dagene av Sudans revolusjon i 2019. Da hadde Shajane Suliman med seg smørbrød, kaffe og myntete til demonstrantene i de avstengte delene av hovedstaden Khartoum.
Men etter hvert som håpet måtte vike for fortvilelse, bestemte hun seg for at det trengtes mer enn mat for å gi næring til bevegelsen.
Suliman, som er en av hovedpersonene publikum møter i «Sudan, Remember Us», tok på seg en gassmaske og gikk ut i gatene med plakater med tekster som «Sjeler kan ikke drepes, og heller ikke ideer».
På samme tid var Hind Meddeb, som er født i Frankrike av tunisisk-marokkanske foreldre, i ferd med å avslutte «Paris Stalingrad» – en dokumentar om situasjonen i flyktningleirene rundt Paris.
Sudanske flyktninger oppfordret henne til å dra til Khartoum og filme den gryende revolusjonen der.
Selv om tall er vanskelig å oppdrive, har minst 24 000 mennesker blitt drept og millioner er drevet på flukt i en konflikt som i stor grad har blitt overskygget av krigene i Midtøsten og Ukraina.
For Suliman er formålet med å stille opp i dokumentaren det samme som hun skrev på plakatene for fem år siden: Et forsøk på å motivere en fortvilet offentlighet, flere år etter at revolusjonen mislyktes i å få på plass et sivilt styre.
– Alle glemte eller mistet håpet, sier Suliman i et intervju med AP:
– Det er annerledes for oss nå enn da revolusjonen startet. Da var vi sammen, så det var enkelt. Nå må vi endre på hvordan vi ønsker å fortsette.
Dokumentaren er i for det meste filmet med håndholdt kamera. For Sudan har til tider har blokkert internett, forbudt utenlandske nyhetskanaler og arrestert sine egne journalister. Filmen omtales både som en historie om kollektivt håp – og en reportasjemessig bragd.
«Sudan, Remember Us» er dermed en annen type historiefortelling. Hind Meddeb er tidligere journalist i France 24, men ble trukket mot dokumentarformatet fordi det ga henne «pusterom til å la historiene utfolde seg på en uforutsigbar måte».
– Det er en veldig spontan film. Jeg dykket ned i det som skjedde, og filmet det som inspirerte meg, sier hun til AP.
Protestscenene hun filmer, pulserer med trommene brukt i demonstrasjonstogene og gjennom rytmen i diktene som folk resiterer under sitt-ned-aksjoner.
Meddeb tar publikum med til både gatekamper filmet med telefonkamera og videre inn på undergrunnskafeer der unge mennesker deler sine håp for Sudan.
– Revolusjonen var en tid med vakre følelser og prosjekter, sier en kvinne etter at sikkerhetsstyrkene drepte mer enn 100 demonstranter i juni 2019.
– Man fikk lyst til å delta. Et maleri, et dikt, alt som brakte folk sammen.
Men den innledes med en serie talemeldinger til Meddeb fra april 2023, måneden da borgerkrigen brøt ut. Aktivister beskriver sjokk og vantro over hvordan det FN-tjenestemenn har kalt en «glemt krig», har ødelagt livet og gjort landet deres ugjenkjennelig.
Folk reiste seg i protest mot Sudans mangeårige militærdiktator og hans vanstyre av landets økonomi. I løpet av måneder med demonstrasjoner ble hundrevis drept eller skadet av sikkerhetsstyrker som slo ned protestene.
Sudan er et hovedsakelig arabisk land sør for Egypt, og det tredje største landet i Afrika. I 2023 kom det til borgerkrig, da det brøt ut kamper mellom regjeringshæren og en paramilitær gruppe kjent som Rapid Support Forces, med røtter i den beryktede Janjaweed-militsen i Darfur.
Hun forteller at til tross for volden føltes revolusjonen som «et stykke av himmelen», full av musikk, poesi og optimisme om Sudans fremtid.
Meddeb skiller seg ut fra andre, tilsvarende «revolusjonsdokumentarer» med sin observerende tilnærming. Hun fanger de nødvendige bildene – som kaoset og terroren, men tar også med solidariteten og gleden hos demonstranter som står opp mot sikkerhetsstyrkene.
Det hun fant, var en nasjon beskrevet som «et litteraturens land» – og en revolusjon der kvinner spilte en sentral rolle.
(©NTB)