Noregs Bank held styringsrenta uendra – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

– Eg ønskte jo at han skulle bli sett ned, da. Det må eg seie, for vi har framleis renter på huset, seier Astrid Robertstad Khan .

Vi treffer henne midt i julehandelen i Stavanger sentrum. Og Roberstad Khan er ikkje aleine: Mange nordmenn blei skuffa over sentralbanksjef Ida Wolden Bache beskjed klokka 10 torsdag:

Noregs bank held renta uendra på 4,5 prosentpoeng.

– Vår vurdering er at det framleis er behov for ein innstrammande pengepolitikk for å stabilisere prisveksten rundt målet, men at tida snart er inne for å begynne å sette renta ned, seier sentralbanksjefen.

Eit nært unisont økonomkorps venta at Noregs Bank ville halde renta uendra i dag.

Årsaka er at sentralbanken enda ikkje har klart å få heilt bukt med prisveksten, som dei ønskjer at skal ligge på 2 prosent over tid.

I november var talet på den underliggande prisveksten, som Noregs Bank bruker renta for å tøyle, på 3 prosent.

Peiker på mars

No peiker sentralbanksjefen på at det er den høge kostnadsveksten til bedriftene som bremsar nedgangen i prisveksten.

Pensjonist Trygve Fosse på gata i Stavanger tenkjer på dei unge.

– Spesielt dei som er i etableringsfasen og får dobla renteutgiftene. Det er ikkje heilt bra. Eg tenkjer òg på bedriftene som slit med høge renter og straumprisar, seier han.

Men det snur snart, ifølgje Wolden Bache. I mars meiner ho det er sannsynleg at renta omsider kan bli sett ned.

– Det er første gong dei har sagt kva slags månad dei har tenkt å kutte, seier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Solid lønnsvekst

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets meiner det skal ein del til for at Noregs Bank ikkje leverer eit rentekutt i mars.

– Vi vil merke at alle dei som har lån som har flytande rente vil oppleve at renteutgiftene går litt ned.

– Både vi og Noregs Bank trur at 2025 blir et år med solid lønnsvekst. Det er ikkje berre rentekutt som bidrar til å støtte opp om kjøpekrafta, seier Haugland.

Noregs Bank anslår ein oppgang i kjøpekrafta på 3,3 prosent neste år.

Ved utgangen av 2027 ventar Noregs Bank at styringsrenta vil ligge på 2,9 prosent.

– Kan vente oss tre kutt

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets ser på si side at sentralbanken har løfta rentebana, som seier noko om kor raskt eller i dette tilfelle mindre raskt, renta skal ned.

– Det går bra i norsk økonomi, og arbeidsløysa er framleis svært låg, seier han.

Det same ser sjeføkonom Olsen i Nordea Markets.

– Det blir litt færre rentekutt enn det dei har signalisert før. Noregs Bank trur vi kan vente oss 3 rentekutt neste år, seier Olsen.

Men Olsen trur på si side at sentralbanken ikkje vil kunne innfri med tre kutt. Han trur det berre blir to rentekutt neste år.

– Det er fordi vi er enda meir optimistiske på vegner av norsk økonomi enn Noregs Bank.

Det er prisveksten Noregs Bank styrer etter, og sentralbanken konstaterer at den har «spakna raskare enn venta». Men i motsett ende har aktiviteten i norsk økonomi halde seg «betre oppe enn tidlegare anslått».

Det siste gjer at Noregs Bank held igjen.

Fleire atterhald

Likevel tek sentralbanken som vanleg fleire atterhald.

Som mange andre peiker dei på dei store usikkerheitsmomenta i den globale økonomien.

«Risikoen for omfattande handelshindringar internasjonalt» blir trekt fram.

Når Donald Trump entrar Det kvite hus i januar, har han signalisert at han har med seg auka tollsatsar i bagasjen. Fleire økonomar har meint at dette kan føre til auka prisar og at prisveksten vil klatre igjen – og at rentene difor vil halde seg oppe.

Men det vil også «truleg dempe veksten globalt», skriv sentralbanken, som kan trekke rentene i motsett retning.

Kronebry

Men det evige haudebryet knytt til den historisk svake krona står att.

Krona har svekka seg meir enn Noregs Bank hadde sett føre seg. Både mot euro, men aller mest mot dollar.

Og det har betydning for korleis prisveksten utviklar seg, fordi veldig mange av varene og tenestene vi kjøper, må vi importere frå utlandet.

Ein har venta og venta på at ein større rentedifferanse til andre land skulle føre til ei styrking av krona. Men det har ikkje skjedd.