BIBLIOTEK: – Hvis planen er at filialene skal klare seg selv uten ansatte som vedlikeholder samlingen, da er det ikke lenger et bibliotek man har, men i beste fall en varmestue eller en tidskapsel som viser at dette en gang var et bibliotek, sier Vikse.
Reagerer på manglende plan
Vikse skriver i sitt leserinnlegg at hun ikke kan se hvordan forslaget skal kunne spare kommunen for penger. Hun peker på at husleie, strøm og renhold vil bestå, og at det eneste kommunen faktisk sparer på, er bemanningen.
– Jeg har ikke sett noen konkrete tall på hvor mye man forventer å spare, eller hvordan de ubetjente filialene skal fungere i praksis, sier hun til Radio Haugaland.
Hun understreker at de ansatte ved hovedbiblioteket i Kopervik allerede har fullt opp med oppgaver, og stiller spørsmål ved om det er realistisk at de i tillegg skal drifte tre ubetjente filialer.
Bryter med bibliotekloven
Biblioteksjefen mener forslaget kan være i strid med bibliotekloven, som slår fast at folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling.
– Å legge ned all aktivitet, formidling og bemanning i tre filialer vil bryte bibliotekloven dersom tanken er at de ansatte i Kopervik skal bruke tiden sin på å kjøre mellom filialene for å tømme automater og rydde bøker, sier Vikse.
Hun påpeker at Karmøy da vil gå tilbake til en bibliotektjeneste man ikke har sett siden før lovendringen i 2014.
– Et tap for lokalsamfunnene
Vikse frykter at forslaget vil få store konsekvenser for innbyggerne i Åkra, Skudenes og Norheim.
– De vil miste det eneste offentlige tilbudet som samler folk på tvers av generasjoner og bakgrunn. Biblioteket er et av de siste offentlige rommene der mennesker møtes og meninger brytes på tvers. Uten det svekkes demokratiet, og faren for ensomhet og utenforskap øker, sier hun.
Kostnadseffektivt folkehelsetiltak
I sitt innlegg omtaler Vikse biblioteket som et «kostnadseffektivt folkehelsetiltak». Hun viser til en rapport hun nylig har publisert, der hun beregner samfunnsverdien av Haugesund folkebibliotek til rundt 40 millioner kroner i året.
– For hver krone kommunen investerer i biblioteket, får den åtte kroner tilbake. Dette viser at biblioteket ikke er en utgift, men en investering i folkehelse, sier hun.
Etterlyser kunnskapsbaserte beslutninger
Vikse håper politikerne i Karmøy setter seg grundig inn i konsekvensene før budsjettvedtaket.
– Jeg håper de stiller spørsmål til administrasjonen og krever konkrete svar, slik at beslutningen tas på et kunnskapsbasert grunnlag. Uansett hva utfallet blir, må man forstå hva man faktisk vedtar, sier hun.