Moss-angriperen Leonardo Rossi er én av mange italienske talenter som aldri klarte å ta steget helt opp hjemme i Italia.
Både i Milan og Napoli så han utenlandske spisser bli foretrukket foran ham gang på gang. Til slutt dro Rossi videre til Lleida i Spania for å prøve lykken der, før han endte opp i norsk 2. divisjon.
Av alle steder i verden var Brattvåg neste stopp. Etter gode prestasjoner der hentet Moss ham opp én divisjon i sommer.
Foto: Thomas Fure / NTB
Overbevist av Gattuso
På søndag møter Rossis hjemland landet han bor i nå. For det gamle italienske stortalentet er det ekstra spesielt å følge landslaget under deres nye trener Gennaro Gattuso. Gattuso var nemlig én av de som overbeviste Rossi om å skifte ut Roma med AC Milan da Rossi var 13 år. På den tiden var Gattuso A-lagstrener i Milan.
– Han viste meg Milans fasiliteter og fortalte om hva klubben sto for. Tenk deg det. Jeg hadde nettopp blitt tenåring og var bare så fascinert av ham, sier Rossi.
Så er spørsmålet – er Gennaro Gattuso mannen som kan gjenreise stolte fotballandet og føre dem tilbake til VM? Én av folkeheltene fra laget som ble verdensmester i 2006 tok over landslaget da Luciano Spalletti fikk sparken etter 0-3-tapet mot Norge på Ullevaal i juni.
Der Gattusos lagkamerater var kjente og kjære navn som de fleste fotballkjennere kunne navnet på, er dagens landslag langt mer profilfattig.
Flere av de som så kampen mellom Norge og Italia i juni måtte nok gjøre et lite Google-søk for å finne ut av hvem Diego Coppola, Nicolo Rovella, Samuele Ricci, Lorenzo Lucca og Ricardo Oroslini var.
Foto: Pasquale Golia/IPA Sport / ipa-agency.net / Pa Photos / NTB
– Håp og skepsis
Få profiler til tross – det kunne ikke ha gått særlig mye bedre for Gattuso så langt. Fem kamper har gitt fem seire. Men motstanden har ikke vært den beste: Israel og Estland har blitt beseiret både hjemme og borte. Og Moldova ble slått 2-0 på bortebane.
– Ansettelsen av Gattuso ble møtt med en blanding av håp og skepsis. Det ble sett på som siste utvei. Gattuso står for det vi i Italia kaller «grinta», altså besluttsomhet, mot, jernvilje og råskap. Men mange tror dette bare er en korttidsløsning for å riste litt liv i landslaget – ikke noe langsiktig, sier journalist Andrea Sperti.
Gattusos gamle lagkamerat fra tiden i Rangers, Ståle Stensaas, fikk et ublidt møte med Gattusos besluttsomhet, mot, jernvilje og råskap da de spilte sammen i Skottland. Han forteller om «et vondt minne» om Gattuso fra en internkamp på slutten av 90-tallet.
– Han grisetaklet meg slik at kneet mitt røyk. Jeg måtte operere og var ute i 3-4 måneder. Men han var en kriger på banen og hadde en enorm løpskapasitet, sier Stensaas til TV 2.
Foto: STEFANO RELLANDINI / Reuters / NTB
Også Petter Rudi husker tenåringen Gattuso godt fra den halve sesongen de spilte sammen i Perugia tilbake i 1997.
– Vi to var blant de få unge spillerne på laget. Jeg hadde mye med ham å gjøre. Gattuso tok for seg allerede da. Han var ekstremt uredd og hadde ingen frykt for at etablerte stjerner skulle bli sure da han klinket til i duellene. Han spilte sitt spill.
Rudi er ikke overrasket over at hans gamle lagkamerat endte opp som trener. Før Gattuso tok over Italia hadde han for øvrig vært trener for 10 ulike klubber i løpet av 12 år.
– Jeg vil tippe at trenerkarrieren hans er bygget mest på entusiasme, og kan se for meg at han er en god motivator. Det kan passe ham veldig godt å være landslagstrener, sier Rudi til TV 2.
I mars skal Gattuso opp til eksamen. Da venter ekstremt viktige playoff-kamper for Italia. I potten: Billett til VM.
Da er Italia avhengige av supporternes støtte. Det følte ikke Gattuso var tilfelle mot Moldova. Både underveis og etter kampen ga bortefansen klar beskjed om hva de synes.
– Ærlig talt, jeg aksepterer ikke buing fra fansen. Nå må vi stå samlet, sa Gattuso til pressen etter kampen.

