Ungdomskriminaliteten i Oslo er økende. Nå bevilger byrådet 40 millioner til forebyggende tiltak.

– Vi er helt avhengig av at vi tenker forebyggende. Jeg håper det bare ikke er for sent for de barna som er mest utsatt, sier Kim Mathisen. 

36-åringen er alvorlig bekymret over det som er i ferd med å skje i hovedstaden. 

Bare på noen måneder ser han en utvikling som skremmer han. 

De bevæpner seg

Han hører flere historier om mer vold og flere ungdommer med våpen. De er redde. 

– De som rekrutterer gjør det med en hensynsløshet og med ren ondskap. For meg er det misbruk av barn, sier Mathisen. 

Han har vært en viktig voksenperson for mange av ungdommene gjennom prosjektet «Åpen Hall» på Manglerud. 

Opp mot 200 ungdommer fra hele Oslo kommer til Manglerudhallen hver fredag og lørdag for å spille fotball, trene styrke eller bare henge. 

Forteller om den brutale gjengkulturen i Oslo

Politiet er tydelige i sine rapporter på at fritidsklubber og aktivitetstilbud til ungdom som dette er avgjørende for å forebygge kriminalitet.

Bydelene og byrådet ble i vår kraftig kritisert for å ha kuttet i bevilgningene til barn og unge. 

– Vi ble veldig, veldig glade 

Aktivitetstilbudene ble redusert med over femti millioner kroner fra 2023 til 2024. 

Mest ble det kuttet i de bydelene med høy andel ungdomskriminalitet. 

Nå kommer det ferske penger til satsingen på ungdommenes fritidstilbud. 

Byrådet setter av 40 millioner kroner fra og med 2026 til fritidsklubber. Av dette er 19,3 millioner friske midler. 

Totalt bevilger kommunen nå 123 millioner kroner til ulike tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet og utenforskap.

– Kommune-Norge står i en krevende økonomisk situasjon, og det gjelder også Oslos bydeler. Det er viktig for det blågrønne byrådet å i størst mulig grad skjerme tilbudet til barn og unge. Derfor tar vi nå økonomiske grep for å hjelpe bydelene med å opprettholde fritidsklubbene, sier byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug (V).

Ungdom og Fritid representerer over 700 fritidsklubber i hele Norge. De ropte i mai et varsku. 

Flere klubber varslet om kutt og nedleggelser. 

Nå jubler de over nyhetene som kommer fra Oslo kommune. 

– Vi ble veldig, veldig glade. Endelig. Fritidsklubbene er i en veldig sårbar situasjon og at byrådet skjønner alvoret, blir vi veldig glade for, sier fungerende generalsekretær i Ungdom og Fritid, Emma Bodman. 

Aktivitetsmidler til fritidsklubber er ikke lovpålagte. Mange mener det gjør at bydelene enklere kan kutte i nettopp disse tilbudene. 

Den ferske bevilgningen fra byrådet forutsetter at bydelene ikke kutter i fritidsklubbtilbudet i 2026. 

Helt avgjørende, mener Bodman. 

– Vi ble først redde for at bydelen skulle bruke midlene til andre formål. Det har de ikke mulighet til, sier hun.

Bønnen til politikerne 

– Fritidsklubbene har blitt så viktige. Det er lavterskel, gratis og alle er velkomne. Ungdommene kan møte trygge voksenpersoner. Du finner ikke et liknende sted for inkludering noe sted, sier Bodman.

På Manglerud ønsker de å utvide tilbudet til å gjelde Åpen Hall på dagtid også. Da kan unge som ikke finner plassen sin i skolesystemet, få tilbud om mestring, inkludering og trening. 

– Vi kan dokumentere at dette forebyggende tilbudet har fått flere barn til å komme tilbake til skolen, men da trenger vi flere midler og flere ansatte. Dette er det ikke penger til i dag, sier Kim Mathisen. 

Han mener bedre samarbeid med skolene ungdommene går på og et tilbud også på dagtid er nødvendig for å være tilgjengelig for de sårbare ungdommene. 

– Noen av disse ungdommene har ikke mange voksenpersoner utenom oss. Da må vi være til stede for dem, sier han. 

Åpen Hall på Manglerud er lovet mer penger. 

Byrådet i Oslo har innstilt 800.000 kroner til prosjektet. Han håper bystyret ser det samme når saken skal behandles i desember. 

– Jeg håper bystyret også ser hvor viktig Åpen Hall er for forebygging når saken skal behandles i bystyret i desember, sier han. 

Mathisen er takknemlig for tildelingen som nå kommer til fritidsklubbene i Oslo, men har samtidig en bønn til politikerne.

– Prosjektene for ungdom må gis mer forutsigbarhet. De må få tid til å utvikle relasjonene med ungdommene og bygge opp et solid grunnlag. Gi det tid, er bønnen til Mathisen.

Han håper hjelpen ikke kommer for sent. 

– Nå er vi på et punkt hvor vi bare er nødt til å reparere. Det har allerede gått for langt. Jeg håper bare midlene kommer tidsnok, sier han.